Hva gjør Senterpartiet for distriktskommuner som Ullensvang?
Den vanlige oppfatningen om at Senterpartiet er distriktenes parti stemmer ikke. Vi må skille mellom bønder og distrikter.
Publisert: 21. januar 2023
Senterpartiet gikk fra å fly så høyt på meningsmålingene at det lanserte partileder Vedum som statsministerkandidat, til å havne under sperregrensen på flere meningsmålinger. Partiet ser heller ikke ut til å snu trenden, de sliter med å slå tilbake i de nasjonale målingene. Og de står i fare for å miste makt og ordførerkjeder i høst, når kommunevalget avholdes.
Forklaringene på fallet er mange: Overprestasjon ved de siste valgene som protestparti mot regjeringen, populistiske budskap i opposisjon, uten å levere på løftene i maktposisjon og dårlig krisehåndtering i regjering. Fasiten er trolig en kombinasjon av alle de nevnte, men disse forklaringene mangler også noe vesentlig.
Partiet har nemlig ikke en politikk som er til det beste for distriktene, og det merkes nå når de sitter i regjering. Grunnen til dette er at Senterpartiet hovedsakelig er et parti for bøndene, og deres interesser. Det å gjøre det beste for bøndene er derfor ikke alltid det som er best for distrikter og små lokalsamfunn.
Senterpartiet jobber i stor grad for bøndene, men partiet fremstår som mer anonymt når det er snakk om saker som dreier seg om hjørnesteinsbedrifter i små lokalsamfunn eller det å sørge for at distriktene generelt sett skal være «liv laga». Hva ønsker Senterpartiet å gjøre for å styrke det demografiske grunnlaget i Ullensvang kommune gjennom lokalpolitikken? Og ønsker de å gi kommuner som Ullensvang større makt og handlingsrom gjennom desentralisering av styringssystemet?
Spørsmålet er altså hva gjør Senterpartiet for distrikter gjennom den nasjonale politikken, og hva gjøre de gjennom lokalpolitikken? Disse to henger tett sammen.
Det er bra at Senterpartiet ønsker å ta vare på grunnskoler og sykehus i distriktene, men man må først og fremst gjøre det mer attraktivt å bo der i utgangspunktet. Særlig må unge folk ha incentiver til å flytte til distriktssamfunn.
Mange distriktssamfunn har en overvekt eldre innbyggere, samtidig som de opplever en skarp nedgang i det generelle innbyggertallet. En liten by som Odda er ikke noe unntak. Utviklingen er ikke bærekraftig i lengden.
At Senterpartiet ikke tilbyr noen kur mot dette ser man særlig i deres motstand mot sentralisering, på lokalt plan – også når det betyr å skape sentrumsområder i distriktene, med fysiske møteplasser for bedrifter og folk. Motstand mot all form for sentralisering er ikke god distriktspolitikk. Som vist i et nytt Civita-notat er det nødvendig med en viss sentralisering på lokalt plan, der man skaper bysentra og større samhandlingsmuligheter.
En av fordelene med å bo i byen er de korte avstandene og god infrastruktur, det mangler distriktene. Motstand mot å øke distriktenes attraktivitet, ed å redusere avstander, en motstand Senterpartiet ofte forfekter, er med på å gjøre at småkommuner utkonkurreres av de sentrale strøkene. Det er synd.
Et eksempel på vellykket sentralisering, på lokalt plan, er Ulstein kommune og dens «300-metersby» i Ulsteinvik, som har bidratt til å skape et levende bysentrum. Ulsteinvik har som en konsekvens opplevd stor tilflytting fra de ikke-sentrale strøkene i kommunen. Strategien med å samle boliger, arbeidsplasser og andre viktige møteplasser innen fem minutters gange har gitt kommunen en sterk befolkningsvekst. Samlokalisering må ses på som et sterkt virkemiddel for kommunene. Sentralisering på lokalt nivå er god distriktspolitikk.
Senterpartiet burde vært opptatt av en slik stedsutvikling lokalt. Nasjonalt burde det være pådriver for å bygge ned byråkrati og barrierer mot slike lokale initiativer.
Senterpartiet fremstår, med Vedum som leder, som et parti uten tydelige svar på alle problemene det selv snakker om. Senterpartiets politikere snakker om nærhet og små lokalsamfunn, men de snakker sjelden om å desentralisere det norske styringssystemet. Det er slik lokalsamfunnene får makt. Vil de for eksempel være pådrivere for å fjerne generalistkommuneprinsippet?
Generalistkommunene er nemlig en stor barriere mot økt selvbestemmelse gjennom desentralisering av styringsmakt, i det som er et svært sentralisert land.
Desentralisering kan gi reell makt til lokale samfunn, og dermed muligheter til å styrke lokalsamfunnet. Det gjør ikke symbolsaker som gratis bilferge, som Senterpartiet er veldig opptatt av. Senterpartiet må arbeide mer for distriktene fremfor å kun høste stemmer gjennom distriktenes frustrasjon og problemer.
Innlegget er publisert i Hardanger Folkeblad 19.1.2023.