Å være eier av næringsvirksomhet i Norge er kostbart, og det skal bli enda dyrere
Skjerpingene i formuesskatt på næringskapital etter at Ap/Sp-regjeringen tiltrådte er, historisk sett, de største vi har sett fra ett år til et annet
Publisert: 5. oktober 2022
Norske eiere betaler 22 prosent i selskapsskatt, 35,2 prosent i utbytteskatt og 1,1 prosent i formuesskatt for ligningsformuer over 20 millioner kroner. Norske bedriftseiere beskattes hardest i hele OECD. Selv uten å ta hensyn til formuesskatten, ligger Norge høyt. Tar vi med formuesskatten på næringskapital, topper Norge skalaen.
Norge har den fjerde høyeste utbyttebeskatningen i OECD, etter Irland, Danmark og Storbritannia (i 2019). Selskapsskatten på 22 prosent plasserer Norge omtrent på midten, mens marginalbeskatningen (sum selskapsskatt og marginal utbytteskatt) er den åttende høyeste i OECD, vel å merke før formuesskatten er hensyntatt.
Avskaffet formuesskatt
Over tid har de fleste OECD-landene avviklet formuesskatt – definert som skatt på all formue minus gjeld. Formuesskatt har altså en bredere innretning enn for eksempel eiendomsskatt. I 1990 var det 12 OECD-land som hadde formuesskatt.
I løpet av 1990-tallet og inn på 2000-tallet avviklet de fleste landene denne skatten. Det gjelder blant andre Østerrike i 1994, Danmark og Tyskland i 1997, Nederland i 2001, Finland, Island og Luxemburg i 2006 og Sverige i 2007. Frankrike avskaffet formuesskatten i 2018 og beholdt bare en eiendomsskatt. De tre gjenværende landene i Europa som har formuesskatt, er Sveits, Spania og Norge.
Spania har formuesskatt, men gir betydelige rabatter regionalt. Madrid har ikke formuesskatt. Der gis det 100 prosent rabatt. Av de totalt 17 regionene er det flere som har rabatter og unntak for betaling av formuesskatt, og nylig avskaffet også Andalucia formuesskatten. Flere av regionene har uttalt at de har som intensjon å etablere full rabatt, altså null i formuesskatt.
Sveits har formuesskatt, men effektiv marginalskatt er lav, blant annet fordi det ikke er gevinstskatt på aksjer, og de med større formuer, kan inngå egne avtaler med skattemyndighetene. Det gjør at skattesystemet reelt er så ulikt, og lavere innrettet, at det ikke er hensiktsmessig å sammenligne med skattesystemet som norske eiere står overfor.
Historisk økning
Formuesskatten på næringskapital i Norge er nominelt mer enn doblet fra 2021 til 2022, fra 7,2 mrd. kroner i 2021 til 15,2 mrd. kroner i 2022. Dette tilsvarer en økning på 110 prosent.
Skjerpingene i formuesskatt på næringskapital etter at Ap/Sp-regjeringen tiltrådte er, historisk sett, både i prosent og i beløp, de største vi har sett fra ett år til et annet.
Samlet er privat skatt på eierskap av næringsvirksomhet estimert til 47,0 mrd. kroner i 2022. Dette er 17,7 mrd. kroner mer enn de 29,3 mrd. kronene dette utgjorde i 2021, tilsvarende en nominell vekst på 60 prosent på kun ett år. Her er ikke eiernes andel av selskapsskatten regnet med.
Statens inntekter fra utbytteskatten har økt med nesten 10 mrd. kroner på ett år. Norske eiere tar ut over dobbelt så mye utbytte som andre eiere. Det kan spekuleres i ulike årsaker til at de største norske private eierne i formuesskatteposisjon skal ta ut så mye som 2,5 ganger så mye utbytte per betalt krone i selskapsskatt som utenlandske eiere gjør. Funnene kan være en indikasjon på at formuesskatten kan bidra til å tappe kapital fra bedrifter eid av norske private eiere i formuesskatteposisjon.
Frykten for nullskatteytere er ikke reell
Det viser også at frykten for såkalte nullskatteytere ikke er reell. De som hadde innskutt kapital etter reformen av 2005, har stort sett brukt opp disse midlene, og dermed vil alle betale skatt, enten inntektsskatt, utbytteskatt eller annen kapitalinntektsskatt.
Denne uken legges statsbudsjettet for 2023 frem. Det er sannsynlig at eierbeskatningen vil øke ytterligere. Det er heller ikke umulig at selskapsskatten økes, og da vil utbytteskatten automatisk også økes, fordi den er knyttet til selskapsskatten. Formuesskattesatsene vil sannsynligvis også oppjusteres, og kanskje noe kommer i selve forslaget og resten i forhandlinger med Sosialistisk Venstreparti. Verdsettelsesrabattene ble også redusert i fjor, og ytterligere reduksjon er ventet i budsjettet.
I tillegg er det ute på høring en radikal skjerping av skattleggingen av bruk av formuesgoder, som boliger, fly eller båter, som er eid i selskaper, men som benyttes privat.
Grunnrenteskatt kunne vært byttet mot en formuesskatt
Selv om et skatteutvalg som arbeider med en gjennomgang av hele det norske skattesystemet er klare med sine konklusjoner 16. desember, har regjeringen i forrige uke valgt å fremme forslag om en grunnrenteskatt for havbruk og kraftnæringen. Denne skatten er ventet å gi 33 mrd. kroner i proveny.
Det er særlig kombinasjonen av formueskatt, utbytteskatt og grunnrenteskatt som er krevende for mange norske eiere. I skattereformen av 2005 ble utbytteskatt innført mot et løfte om å fjerne formuesskatten. Utbytteskatten kom, men formuesskatten ble beholdt etter regjeringsskiftet samme år. Også denne gangen er det lite sannsynlig at det vil komme et skatteskifte. En grunnrenteskatt kunne vært byttet mot en formuesskatt på næringsvirksomhet.
Mangel på forutsigbarhet er et stort problem
I tillegg til at kombinasjonen av alle skattene fører til et svært høyt skattetrykk, er det et stort problem at det er mangel på forutsigbarhet. Ved alle de store skattereformene vi har hatt de siste 30 årene, har forutsigbarhet vært vektlagt. Skatteomleggingene har vært gjennomført gradvis etter en plan som man visste om i god tid. Store skatteøkninger ett sted er blitt smurt med lettelser på andre områder.
Næringslivet er avhengig av forutsigbare rammer for å kunne tørre å satse og investere. Det er nettopp investeringsevnen som svekkes nå. Lyse har allerede sagt at det er slik det må bli, mens en oppdretter sa at videre investeringer vil komme utenlands.
Flere vil flytte ut
Det debatteres også å innføre en såkalt exit-skatt, og trolig vil enda flere investeringer komme utenlands som følge av at flere nordmenn velger å flytte. I dag har Norge en femårs begrensning på skatteplikt til Norge. Den kan bli utvidet. Det er noen få tusen personer i Norge som har ligningsformuer over 100 millioner kroner. Bladet Kapital viste i sin liste over Norges 400 rikeste, som kom midt i september, at 36 av de rikeste bodde i utlandet i 2021, og ytterligere seks har flyttet i 2022. Siden bladet gikk i trykken, har minst ytterligere tre flyttet.
Skattetrykket på norske eiere er høyt i europeisk sammenheng, og sannsynligheten for at det blir enda høyere under den nåværende regjeringen, er stor. I en tid der den norske staten tjener svært mye på salg av olje og gass, er det verdt å reflektere litt over hvordan forholdet mellom offentlig og privat sektor vil bli når skattetrykket øker så mye.
Innlegget er publisert på Altinget.no 3.10.2022.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
