Klima

Publisert: 3. oktober 2022

Hva er klima?

Klima er gjennomsnittlig vær over tid. Eller sagt med science fiction-forfatteren Robert Heinleins ord, fra romanen Time Enough for Love fra 1973: «The climate is what you expect; the weather is what you get.» Været varierer raskt og mye, mens klimaet er mer stabilt og endres relativt sakte. Enkeltdager, uker eller måneder med høyst uvanlige værtyper kan verken bekrefte eller avkrefte en varig endring i klima.

I de rundt 150 årene siden den industrielle revolusjonen, der menneskeheten begynte å bruke fossile brensler til å drive maskiner, har temperaturen på jorden økt med i overkant av 1 grad celsius. Forbrenning av fossile energilagre som olje, kull og gass fører til utslipp av CO2-molekyler, og disse molekylene, i gassform, samler seg og blir værende lenge i atmosfæren. CO2 er en såkalt drivhusgass, som gjør at en del av solstrålene som har truffet jorden og blitt reflektert ut igjen, ikke slipper forbi atmosfæren på veien ut, og i stedet blir reflektert flere ganger frem og tilbake. Dermed forblir mer av solens energi på jorden, og jorden blir varmere.

Klimaendringer

Vær- og klimasystemer er svært komplekse, og det er vanskelig å beregne nøyaktig hvilke utslag en gitt mengde klimagassutslipp vil ha for klimaet og for livet her på jorden. Det er en rekke virkninger som henger sammen, og det kan kanskje sammenlignes med spillet jenga, der man har en rekke små staver i tre som utgjør et tårn, og så skal man fjerne én og én brikke, uten at tårnet raser sammen. Noen brikker kan fjernes uten de store problemene, men andre brikker viser seg å bære store deler av byggverket, og rører man disse, faller tårnet sammen. Å beregne viktigheten av hver brikke, og å finne ut i hvor stor grad en gitt temperaturøkning dytter på tårnet, er en viktig del av klimaforskningen. Ved å finne ut mer om tårnet, eller vær- og klimasystemet om vi skal forlate jenga-sammenligningen, reduseres usikkerheten, og dermed er det lettere å lage politiske planer for å unngå at problemene eskalerer og blir svært alvorlige.

Siden CO2 forblir lenge i atmosfæren, anslag sier mellom 300 og 1000 år, snakker man gjerne om at kloden har et karbonbudsjett. Menneskelige utslipp av klimagasser før den industrielle revolusjonen var så små at vi kan se bort fra dem. Siden vi begynte å slippe ut CO2 for rundt 150 år siden, er tilnærmet all CO2 menneskeheten noensinne har sluppet ut, fortsatt i atmosfæren, og vil bli der i flere generasjoner fremover. Opphopningen av klimagasser er kumulativ, og utslippene våre i dag og i morgen legger seg «oppå» utslippene fra de første kulldrevne maskinene, og bidrar til en enda sterkere drivhuseffekt. Karbonbudsjettet er dermed et budsjett uten «inntekter» (negative utslipp, CO2 ut av atmosfæren), gassene forblir med oss i lang tid, så den eneste måten budsjettet ikke ryker på, er å kutte utslippene («utgiftene») ned til null, eller så nært null at budsjettet ikke ryker før en eventuell teknologi for fangst av CO2 fra atmosfæren blir oppfunnet og muliggjort i storskala.

Effekter av klimaendringer

Hvor i verden et tonn CO2 slippes ut er uten betydning, det går ut i den samme atmosfæren og påvirket klimaet på samme måte uavhengig av kilden. Effektene av klimaendringene er også globale, men ulike regioner vil møte ulike utfordringer. For eksempel vil havnivåstigning være et enormt problem for både små øynasjoner og store folkerike, lavtliggende områder i Asia. Andre steder, for eksempel allerede tørre og varme områder i Afrika, vil kombinasjonen av tørke og hetebølger være et større problem.

For Norge vil sannsynligvis ikke konsekvensene bli like store og negative, og rike land har større muligheter til å foreta klimatilpasninger. Eksempler er tilstrekkelige flomvoller, vern av kritisk stabiliserende natur, og ikke minst muligheten til å bygge bygninger og infrastruktur som skal tåle klimaets utfordringer. Vi har kjøpekraft til å importere mat selv i tider med sviktende avlinger, og land der mateksport er en viktig inntektskilde tar dermed større deler av konsekvensene. På den annen side kan klimaendringer skape store flyktningstrømmer, og der vil typisk vestlige land som Norge melde seg til tjeneste, med de utfordringer flyktningstrømmer innebærer for mottakerlandene. De aller fleste land vil rammes av klimaendringene, men på ulike måter og med ulik alvorlighetsgrad.

Tiltak

Å redusere de globale utslippene er ikke enkelt. Hvert enkelt land vil i utgangspunktet tjene på at alle andre kutter utslippene, mens de selv fortsetter som før. Det aller beste resultatet oppnås dersom alle samarbeider, men når det er lønnsomt å være gratispassasjer, vil mange land ønske å være nettopp det.

Denne koordineringsutfordringen er forsøkt løst gjennom FNs klimatoppmøter, mest kjent er kanskje toppmøtet i Paris i 2015, COP21, der Parisavtalen ble skapt og undertegnet. I denne avtalen forplikter landene seg til en rekke egeninnmeldte utslippskutt. Avtalen er ikke bindende, det finnes ingen klare sanksjonsmuligheter, og kravene landene stiller til hjemlige kutt er ofte ullene, for lite ambisiøse, urealistiske eller avhengig av omfattende bidrag fra andre land. Klargjøring av veien til målene om å unngå mer enn henholdsvis 1,5 og 2 graders oppvarming var hovedresultatet av klimatoppmøtet i Glasgow i 2021, COP26.

Selv om Parisavtalen langt fra er perfekt, og selv de ambisiøse egeninnmeldte kuttene ikke er tilstrekkelig til å unngå to graders oppvarming, så er avtalen sannsynligvis det viktigste klimapolitiske dokumentet i verden.

Teksten er sist oppdatert 3.10.2022.