Gratulerer, Arendal!

Arendalsuka er et elitefenomen, påstås det. Men hvorfor skal vi ikke ha en politisk elite, når vi ønsker oss eliter på alle andre områder i samfunnet?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 21. august 2022

«Sørlandet er som et perlekjede av vakre byer, hvor den vakreste og største er Kristiansand».

Ordene er ikke mine, men det er omtrent slik jeg husker dem fra en tale av tidligere Høyre-ordfører i Kristiansand, Bjørg Wallevik, fra noen år tilbake. Denne uken er det Arendal som har skint, som den vakreste og mest betydningsfulle perlen blant de sørlandske byene.

Det er imponerende hva arendalittene har fått til på de ti årene Arendalsuka har eksistert. I år har det vært mer enn 1700 arrangementer, spredt på nesten 30 temagrupper, og jeg tror absolutt alle som på nasjonalt nivå er interessert i politikk, har vært innom «Nordens Venedig» de siste dagene.

Dette kallenavnet hadde Arendal opprinnelig fordi mye av det som i dag er byens gater, tidligere var kanaler som i Venezia. Denne uken passet «Nordens Venedig» som bilde på et yrende folkeliv, som på de varme soldagene minnet om noe helt annet enn en vanlig norsk by. Og selv da regnet pøste ned på ukens andre dag, var det masse mennesker på de forskjellige arrangementene.

Mange av dem var nok der fordi de var i Arendal for en eller annen organisasjon, eller rett og slett for å møte kjente de aldri har tid til å treffe på travle hverdager i Oslo. Slik sett kan kanskje noe av kritikken mot Arendalsuka ha noe for seg, siden det utvilsomt er et poeng at her flyttes den politiske eliten fra Oslo til Sørlandet en uke hver sommer. Men er det riktig, som finansminister og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum sa til Agderposten i går, at Arendalsuka «er ikke for folk flest»?

For det første er vel arrangementene denne uken gratis og åpne for alle, og etter dialekten på publikum å dømme, var det mange fra Arendal og områdene rundt som i år hadde satt av dagen for å få med seg siste nytt fra politikken. For det andre: hva er galt med at den politiske eliten fra hovedstaden samles i en vakker sørlandsby en uke hver sommer, for å diskutere politikk?

Dette er vel imponerende i seg selv, og det at den politiske eliten i vid forstand her kommer sammen for å diskutere aktuelle og fremtidige samfunnsutfordringer, gjør vel ikke politikken dårligere for vanlige folk? Dessuten er vel selv politikere så «vanlige folk» at de trenger faglige oppdateringer i ny og ne, og det har de hatt alle muligheter til i Arendal denne uken. Slik rørleggere, leger eller IT-folk har sine profesjonskonferanser for faglig utvikling, har også norske politikere fått dette gjennom Arendalsuka.

Men slik ser ikke finansminister Vedum det. I intervjuet med Agderposten sier han at «det finnes mange viktigere demokratiske arenaer enn Arendalsuka», og at han heller vil dra andre steder på Sørlandet for «å treffe folk».

Heldigvis er åpenbart de fleste av finansministerens kolleger av en annen mening, og stiller gladelig opp i debatt etter debatt denne uken for å fortelle hva de selv brenner for og antagelig også for å lære noe nytt.

Av en eller annen grunn – om det er det varme været eller de vakre omgivelsene Arendal kan by på – virker det som at Arendalsuka er blitt et sted hvor det ikke primært er den politiske debatten som står i sentrum, men en åpnere dialog mellom ulike interesser og interessenter, som ser en verdi i å diskutere og samtale om politiske problemstillinger på en sivilisert måten fremfor hele tiden bare å være i opposisjon til hverandre og polarisere sine argumenter.

I mitt stille sinn tenkte jeg under en av debattene, at skuler vi til kommunestyret i nabobyen Kristiansand, kunne kanskje en del av de politiske representantene der hatt godt av et opphold i Arendal denne uken for å lære seg at det å være politiker, det medfører også et ansvar for å ivareta et samfunnsmessig fellesskap og de institusjonene dette består av.

I år var det klima og krig som var de overordnete temaene under Arendalsuka. Men også andre viktige spørsmål stod på dagsorden, for eksempel hvordan vi kan utvikle en bedre kriseforståelse i offentlig sektor i kjølvannet av koronapandemien, hvilken rolle staten eventuelt skal spille i en fremtidig omstilling av norsk økonomi, integrasjon av immigranter i arbeidsmarkedet og det liberale demokratiets fremtid.

Slike problemstillinger kan våre politikere bli langt flinkere til å håndtere hvis de lærer mer om dem. Det gjør de på Arendalsuka, hvor frivillige organisasjoner, interessegrupper og private firmaer, universiteter, forskningsstiftelser og tankesmier, lobbyister, aksjonister og journalister, gjør sitt ytterste for å påvirke dem til å tale deres sak. Eller de sitter sammen med politikerne i paneldebatter og diskuterer felles problemstillinger fra sine forskjellige ståsteder.

Ja, Arendalsuka er et elitefenomen. Men hvorfor skal vi ikke ha en politisk elite når vi ønsker oss eliter på alle andre områder i samfunnet? Ikke bare i idretten, men også når vi trenger rørlegger, går til fastlegen eller må ha hjelp til å oppdatere pc-en. Da vil vi gjerne ha de beste som finnes. At politikerne lærer seg sin profesjon, og blir de beste som finnes, må da også være et gode for vanlige folk? Gratulerer Arendal!

Teksten er publisert i Fædrelandsvennen 19.8.2022.