Lobbyisme

Publisert: 5. april 2022

Hva er lobbyisme?

Begrepet lobbyisme henter sitt navn etter navnet på inngangshallen i det britiske parlamentet, Westminster Palace, og beskriver aktiv påvirkning mot et politisk system. Påvirkningen kan være fra individer, private bedrifter, interesseorganisasjoner og fra andre offentlige virksomheter.

Lobbyvirksomhet er svært vanlig i de fleste land. I Norge har Stortinget som prinsipp at det skal være et åpent hus tilgjengelig for velgerne og deres interesseorganisasjoner. Siden den andre maktutredningen, har imidlertid bruken av profesjonelle lobbyister i form av kommunikasjonsbyråer økt på bekostning av noen interesseorganisasjoner.

Mens makt utøves gjennom avgivelse av stemmer i valg, den numeriske kanal, utøves makten gjennom medlemskap og deltakelse i interesseorganisasjoner som påvirker eller samvirker med staten i den korporative kanal.

All den tid stemmer teller like mye i den numeriske kanal er det grunn til å spørre om det samme bør være tilfellet i den korporative.

Den norske statsviteren Stein Rokkan er kjent for sitatet «Stemmer teller, ressurser avgjør». Med dette mente Rokkan at selv om stemmer som avgis i valg bestemmer Stortingets sammensetning, kan interesseorganisasjonenes ressurser veie tyngre når politikk skal utformes og vedtas gjennom interesseorganisasjonenes formelle og uformelle møter med Stortinget og dets representanter.

En moderne tolkning av Rokkans problemstilling, som problematiseres i Makt- og demokratiutredningen, er om man kan kjøpe innflytelse i kraft av å ha ressurser til å ansette dyktige lobbyister.

I det norske systemet, som kan beskrives som korporativ pluralisme, er det imidlertid vel så vanlig at det er interesseorganisasjoner med stor grad av finansiering fra det offentlige, som samvirker med staten. I et slikt system er det kanskje legitimt at private som ikke er representert av en slik interesseorganisasjon kan kjøpe de samme tjenestene av kommunikasjonsbyråer.

Teksten er sist oppdatert 5.4.2022.