Har EØS-avtalen alltid skylden for alt?
Vi må spørre om problemene skyldes EØS-avtalen eller manglende oppfølging og moral. Jan Erik Grindheim i Klassekampen.
Publisert: 17. oktober 2019
Klassekampen rapporterer for tiden fyldig fra Fellesforbundets landsmøte i Folkets Hus, primært om den interne striden om EØS-avtalen.
Enkelte av forbundene i den overordnete alliansen er svært skeptiske til den frie bevegelsen av arbeidskraft mellom EØS-landene. Motstanden er forståelig når lønninger og arbeidsforhold er under press, slik særlig deler av byggenæringen, transportsektoren og industrien har opplevd.
Men EØS-avtalen handler som Fellesforbundet om en overordnet allianse med et felles regelverk for norske bedrifters viktigste marked.
Riktignok er det handlingsrom i EØS-avtalen som i liten grad eller aldri har vært forsøkt brukt fra norske myndigheters side. Men når landsmøtedeltakere i Fellesforbundet trekker frem sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, og svekking av organisasjonsgraden og arbeidslivsreguleringer som et grunnlag for å si opp avtalen, må vi spørre om disse problemene skyldes EØS-avtalen eller manglende oppfølging nasjonalt, og ikke minst manglende moral i de utsatte næringene.
I alle tilfeller har den sittende firepartiregjeringen, i sitt arbeidsprogram for samarbeidet mellom Norge og EU i 2019, tatt opp disse utfordringene og krevd at Norge må delta i EUs nye arbeidslivsbyrå som blant annet skal bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på tvers av landegrensene i Europa.
Utfordringene med sosial dumping vil vi også kunne oppleve dersom ikke lønns- og arbeidsvilkår i land norske bedrifter eksporterer til, blir bedre enn i dag: EØS-avtalen er ikke et ras mot bunnen, slik mange motstandere påstår, men et forsøk på å bevege alle de 31 landene i samarbeidet mot høyere standarder på reguleringer i arbeidslivet.
Når det gjelder arbeidslivskriminaliteten, er det et anliggende for kontrollerende myndigheter og for den enkelte arbeidsgiver, arbeidstaker og ikke minst noe vi som kjøper varer og tjenester må motarbeide.
Det har i seg selv ikke noe med EØS-avtalen å gjøre.
Innlegget var publisert i Klassekampen onsdag 16. oktober 2019.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
Hvem tar feil i EU-debatten nå?
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.