Har EØS-avtalen alltid skylden for alt?
Vi må spørre om problemene skyldes EØS-avtalen eller manglende oppfølging og moral. Jan Erik Grindheim i Klassekampen.
Publisert: 17. oktober 2019
Klassekampen rapporterer for tiden fyldig fra Fellesforbundets landsmøte i Folkets Hus, primært om den interne striden om EØS-avtalen.
Enkelte av forbundene i den overordnete alliansen er svært skeptiske til den frie bevegelsen av arbeidskraft mellom EØS-landene. Motstanden er forståelig når lønninger og arbeidsforhold er under press, slik særlig deler av byggenæringen, transportsektoren og industrien har opplevd.
Men EØS-avtalen handler som Fellesforbundet om en overordnet allianse med et felles regelverk for norske bedrifters viktigste marked.
Riktignok er det handlingsrom i EØS-avtalen som i liten grad eller aldri har vært forsøkt brukt fra norske myndigheters side. Men når landsmøtedeltakere i Fellesforbundet trekker frem sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, og svekking av organisasjonsgraden og arbeidslivsreguleringer som et grunnlag for å si opp avtalen, må vi spørre om disse problemene skyldes EØS-avtalen eller manglende oppfølging nasjonalt, og ikke minst manglende moral i de utsatte næringene.
I alle tilfeller har den sittende firepartiregjeringen, i sitt arbeidsprogram for samarbeidet mellom Norge og EU i 2019, tatt opp disse utfordringene og krevd at Norge må delta i EUs nye arbeidslivsbyrå som blant annet skal bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på tvers av landegrensene i Europa.
Utfordringene med sosial dumping vil vi også kunne oppleve dersom ikke lønns- og arbeidsvilkår i land norske bedrifter eksporterer til, blir bedre enn i dag: EØS-avtalen er ikke et ras mot bunnen, slik mange motstandere påstår, men et forsøk på å bevege alle de 31 landene i samarbeidet mot høyere standarder på reguleringer i arbeidslivet.
Når det gjelder arbeidslivskriminaliteten, er det et anliggende for kontrollerende myndigheter og for den enkelte arbeidsgiver, arbeidstaker og ikke minst noe vi som kjøper varer og tjenester må motarbeide.
Det har i seg selv ikke noe med EØS-avtalen å gjøre.
Innlegget var publisert i Klassekampen onsdag 16. oktober 2019.
Relatert
Demokratiets kommende seier
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
