Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags
Avkriminalisering
Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.
RettsstatRuspolitikk
Rusreform: konfliktens kjerne
Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.
Ruspolitikk
Forbrytelse og straff med Katrine Holter
Hvilke forbrytelser velger vi å straffe? Og hvor mye straff er rimelig? Hvor sikker kan vi være på at vi straffer riktig person? Ukens gjest i podcasten Liberal halvtime er Katrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen.
IdeerPolitikk og samfunnRuspolitikk
Lars Fr. Svendsen om straff
Hvorfor straffer vi forbrytelser? Hør ny podcastepisode av Civita-foredraget!
IdeerPolitisk filosofi
Civitasamtalen: Bør vi innføre strengere straffer?
Hva er kriminalitet? Og hvordan kan vi begrunne nivå på straff? Er det grunn til å tvil på at strengere straffer vil hjelpe i kampen mot kriminalitet? Hør ny episode av Civitasamtalen med Ove Vanebo.
RettsstatDemokrati og rettigheter
Straff
Straff er en reaksjon som gjerne defineres som et onde staten påfører en lovbryter på grunn av lovbruddet, og i den hensikt at det skal oppleves som et onde.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Fravær av straffansvar for leder i offentlig sektor
"Når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere?" Torstein Ulserød og Morten Kinander svarer riksadvokat Tor Aksel Busch i Aftenposten.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Uklart om voldtekt og juss
"Anne Bitsch er bekymret for voldtektsofres rettsbeskyttelse, og hun liker ikke «liberalistiske» synspunkter. For øvrig er det ganske uklart hva hun egenltlig mener," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.
Rettsstat
Nytt Civita-notat: Voldtektslovgivningen som likestillingspolitisk virkemiddel
Lovforslaget om å utvide voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 192 er nå til behandling i Justisdepartementet. I notatet ses det nærmere på konteksten for dette forslaget. Denne konteksten handler om likestillingspolitikk, og en vilje til å bruke straffeloven til å sende «signaler».
RettsstatLikestilling og feminisme
Norsk strafferett på villspor
"Anders Behring Breiviks utdanningsønsker har på nytt aktualisert grunnleggende tanker om straffens formål og begrunnelse. Vil vil at han skal lide, var vel det grunnleggende budskapet til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det er bare det at dette ønsket er i dramatisk konflikt med den offisielle begrunnelsen for straff i norsk strafferett", skriver Morten Kinander i Dagbladet.
Rettsstat
Civita-notat: Straff i norsk rett – en kritikk
I dette notatet argumenterer Morten Kinander for at prevensjonstanken ikke klarer å redegjøre for grunnleggende strafferettslige begreper eller praksis. Særlig har prevensjonsteoriene problemer med å gjøre rede for den rollen ansvaret spiller i strafferetten. De alvorligste forbrytelsene kan nemlig ikke håndteres i et prevensjonsperspektiv. Dermed må vi søke andre begrunnelser.
Ideer
Nr. 14 2012: Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en kritikk
Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot.
Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Skal psykiatrien avgjøre?
"I løpet av 1800-tallet endres synet på straff og straffelovgivning betydelig. Hva disse endringene består i, hvilken betydning de har for fremveksten av kriminalantropologien som vitensfelt på 1800-tallet og hvordan strafferetten fungerer i dag, kan være verdt å reflektere over i lys av etterkrigstidens mest alvorlige rettssak som snart får sin avgjørelse," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Ideer
Straffen skremmer ikke
"Det finnes områder hvor straff ikke har noen preventiv effekt. Narkotika og drap er ypperlige grunner til å gi opp allmennprevensjonen, og for å justere straffene deretter," skriver Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, hos Minerva.
Ideer
Vi har glemt hvorfor vi straffer
"Selve grunntanken i en strafferett er i sin natur liberal. Den skal sikre individets autonomi og dets verdighet i kampen mot staten og fellesskapet. Det er bare gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen. Det er omvendt," skriver Morten Kinander hos Minerva.
IdeerDemokrati og rettigheterRettsstat