Partiprogrammene uttrykker kun små forskjeller i prioriteringer av verdier langs skillelinjen sentrum-periferi. Men motsetningene forsterkes gjennom retoriske utspill i den løpende politiske debatten.

Er distriktspopulismen i Norge et særegent fenomen, eller er den en del av en større europeisk trend? I dette notatet diskuteres den kulturelle dimensjonen og avhengigheten og avstanden mellom hovedstaden og distriktene i norsk politikk.

Dette notatet ser på de økonomiske drivkreftene bak bosettingsmønsteret, og hvordan økt grad av urbanisering både er en følge av produktivitetsveksten og velstandsutviklingen, og bidrar til den.

Norge blir stadig mer sentralisert og urbanisert. Vi bor i større grad i eller nær byer, og byene blir større og mer mangfoldige. Spesielt regionene rundt de største byene vokser nokså kraftig. Hva har dette å si for de politiske partienes oppslutning? Hvilke partier – og hvilken politikk – vil tjene og tape dersom sentraliseringen og urbaniseringen fortsetter, slik det ser ut til at den vil gjøre? Dette notatet forsøker å indikere noen svar på disse spørsmålene, ved å se på sammenhengen mellom sentralisering og urbanisering på den ene siden, og velgernes stemmegivning på den annen.