Hvis europeisk praksis skal legge føring for bioteknologiloven, står vi neppe overfor en ny norsk liberaliseringsbølge.

Liberalisering er ikke alltid løsningen for å oppnå felles mål om velferd og trygge arbeidsplasser. Men når liberalisering gir bedre resultat enn radikale politiske tiltak, bør de brukes.

"Pluralismen og åpenheten i Karlsons teoretiske tolkning demonstrerer en umistelig kvalitet ved åpne samfunn tuftet på liberale institusjoner: Åpne samfunn er korrigerbare og åpne for forbedringer," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Stortinget har vedtatt at narkotikapolitikken skal endres. Men hva blir resultatet? Premissene for en mulig historisk reform på rusfeltet legges nå," skriver Torstein Ulserød.

"Jeg er trolig den siste generasjonen nordmenn som fremdeles har klare minner om min første flytur. Takken for denne utviklingen bør gå til RyanAir, Norwegian og de andre lavprisflyselskapene som gikk i strupen på de etablerte og statlig eide flyselskapene," skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

"En av de klare trendene i Europa etter finanskrisen, er at også røde regjeringer fører en blå politikk. Det blir ofte forklart med at krisen og budsjettrammene tvinger dem til det. I følge Fölster og Sanandaji kan en supplerende forklaring være at de ser at det fungerer og at det lønner seg i neste valg," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Historien fra 1980-tallets lukkelovsdebatt, den gang om hvorvidt man skulle åpne for lengre åpningstider i butikkene, utspiller seg på nytt i dagens avisspalter og medier, når man nå diskuterer søndagsåpne butikker," skriver Mathilde Fasting på sin blogg hos Nettavisen.

"Det er mer prekært med en liberalisering overfor meningsbærende institusjoner som kirken og mediene, enn helse- og utdanningsvesenet", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.