Spørsmålet som stilles kan besvares med et ja eller et nei. Mitt korte svar er nei, kristendommen er ikke på vei ut.

I sin nye bok viser Tom Holland at kristendommen og ideene som fulgte med er grunnleggende for oss i dag og integrert i mye av det vi tenker, mener og gjør.

"Mange som fortsatt sympatiserer med KrF i dag opplever at pekefingermentaliteten kommer fra nye steder. Der bedehusets predikanter og klamme ledertyper harmdirrende advarte mot samfunnshusets umoral og dans, er det predikanter i den sosialliberale skravleklassen som retter pekefinger mot mennesker som føler seg hjemme i KrFs hus. Det er ikke spesielt tolerant, og derfor er det viktig at noen tar KrF-ere i forsvar."

"De mest pessimistiske av oss med sympati for kristendemokrati vil kanskje mene at det er for sent," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Kirken har fortsatt en moralsk autoritet i Norge. Den kan lett mistes om den brukes til å gi bestemte, og ofte snevre, politiske syn større tyngde. Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.

"I debatten om islam hevdes det fra tid til annen at jihadisme og religiøs begrunnet vold ikke har noe med islam å gjøre. Men henger det på greip, dersom religioner er et spørsmål om tolkning (og det mener vel de fleste av oss) og ikke absolutte siste instanser? Vil noen hevde at inkvisisjonen ikke hadde noe med kristendom å gjøre?" Bård Larsen skriver på Aftenposten.no.

"Hva er den store forskjellen mellom et medium som ber deg dra kredittkortet for å snakke med en død ektefelle, og en Kirke som trøster oss med at alt blir bra til slutt når vi løftes opp av graven og farer til himmelen? Hovedforskjellen ligger ikke i innholdet i budskapene, men i tradisjonen og makten som legitimerer aktørene," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

Hvis man skal beholde et religionsfag i skolen, ville det være bedre om læreplanen for religionsfaget, uansett hva det skal hete i framtiden, formuleres med langt mindre fokus på å lære om enkeltreligioner og i stedet rettet fokus mot filosofiske og religiøse spørsmål på tvers av religionene. En borgerlig regjering bør finne en måte å legge KRLE-faget dødt på.

Torkel Brekke svarer i Aftenposten om KRLE: "Det er utmerket om skolen kan gi barn og unge kunnskap om religion, men jeg tror det ligger grunnleggende konflikter innebygget i faget slik det er tenkt og utformet siden 90-tallet, og jeg er redd vi får nye konflikter i framtiden."

"På kort sikt må Regjeringen for all del ikke tro at det er mulig å innføre KRLE uten store belastninger. På lang sikt må vi tenke nytt om religion i skolen. Vi kan ikke ha et skolefag som bygger på frykt for tap av norsk identitet i en globalisert tid. Min mening er at en blå regjering har en gyllen sjanse til å vise et liberalt ansikt ved å overlate mer av identitetsbyggingen til familiene og trossamfunnene selv," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Det er hans sjels kamp mellom det gode og det onde som er viktig. Siden denne kampen også kan utkjempes i ett hvert menneske, blir det også allment. Det mest personlige ved Augustins Bekjennelser er etter min mening hans indre kamp, mellom det gode og det onde i hans egen sjel," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Politikere som liker å advare mot religiøs fundamentalisme, bidrar på Oslo Symposium. Vi får håpe dette ikke betyr at de har mistet kontakten med hovedstrømmen av norsk, moderat, kristen kultur", skriver Torkel Brekke på NRK Ytring.

"Kristendemokrater og konservative forenes i troen på at samfunnet bygges nedenfra. Det er når vi legger det ansvarsbevisste individ til grunn for samfunnet, at vi i best mulig grad utvikler og ivaretar det moralske individ som selv ser sin neste. Den barmhjertige samaritan var ingen offentlig finansiert institusjon," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.