Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Bør trygdeytelser i EØS differensieres?

Publisert: 20.07.2018
Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

 

Aftenposten tar på lederplass torsdag 12. juli til orde for at Regjeringen bør differensiere dagens trygdeytelser, slik at utbetalinger tilpasses kostnadsnivået der mottagerne bor.

Bakgrunnen er et argument om at det foregår en prinsipielt vanskelig trygdeeksport ut av Norge via EØS-avtalen. Dette er jeg helt uenig i.

EØS-avtalen er én av rundt 75 avtaler Norge har med EU. Den knytter norske bedrifter og arbeidsplasser til EUs indre marked med 500 millioner innbyggere og gir oss alle økt forbrukervalg.

Grunnprinsippet i EØS er at det skal være fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital. Handel som foregår i EØS, bør derfor ikke sees på som eksport og import, men kjøp og salg av varer og tjenester i ett felles marked.

Som Aftenposten riktig påpeker, vil EØS ikke kunne fungere dersom ikke de som bidrar til verdiskapingen i dette markedet, også får ta del i de velferdsgodene og rettighetene som følger med denne verdiskapingen gjennom offentlige velferdsordninger.

Men nettopp derfor må rettighetene følge den enkelte arbeidstager, uavhengig av nasjonalitet eller bosted, i hele EØS-området.

For å illustrere dette, kan vi sammenligne EØS med det norske «hjemme»-markedet. Det er store forskjeller i kostnadsnivå mellom norske regioner og kommuner, men vi differensierer ikke rettighetene til dem som mottar trygder og tjenester fra staten av den grunn.

Dersom en kvinne arbeider i Oslo mens mann og barn oppholder seg i Orkanger, hvor de får langt mer for pengene enn i hovedstaden, fratar vi ikke henne rettigheter gjennom å differensiere trygdeutbetalingene.

Ifølge EØS-avtalen kan vi heller ikke gjøre dette på tvers av landegrensene, siden det ville bryte med de fire frihetene som skal sikre at EUs indre marked fungerer som ett felles marked. Dessuten ville det skape en form for A- og B-borgere i EØS, som ikke er forenlig med de demokratiske prinsippene EØS-samarbeidet baserer seg på.

I EØS tilbys trygder og tjenester på tvers av landegrensene for å sikre fleksibilitet og sikkerhet for bedrifter og arbeidstagere i EUs felles marked, men også for å gi oss alle et godt og likeverdig liv. Dette gjelder ikke minst i likestillingspolitikken, som Aftenposten mener lider under dagens trygdeordning.

Men hvis kvinner ikke deltar i arbeidslivet på lik linje med menn som følge av kontantstøtten, er det vel bedre å avvikle kontantstøtten enn å skape et A- og B-lag av innbyggerne i EØS?

Utbetalingen av kontantstøtte og barnetrygd til utlandet var ifølge Aftenposten på 165 millioner kroner i 2017.

Det sies ikke noe om hvor mye av dette som gikk til EØS-borgere eller hvor mye det ville bli dersom disse stønadene ble differensiert. Men mest sannsynlig ville det bli langt dyrere å administrere en slik ordning, enn hva som ville bli spart.

 

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 18.7.18.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva skjer med EØS-avtalen?

    14. juli 2018

    Hvis Ap endrer sitt grunnsyn på EØS, er regjeringen avhengig av KrF for å sikre EØS-avtalen fremover. Vil KrF på vippen stå fast på sitt EØS-syn og sikre norske bedrifter og arbeidsplasser fortsatt forutsigbarhet?

    Les mer »
  • Handel mellom stater er bra, men felles markeder er bedre

    29. juni 2018

    «La oss håpe at Trumps bilaterale handelspolitikk og en eventuell Brexit ikke endrer EUs forhold til tredjeland som Norge. Det vil kunne ramme norske bedrifter og arbeidsplasser hardt.»

    Les mer »
  • Hva skal vi med EØS-avtalen?

    15. desember 2017

    «EØS-avtalen sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår med bedrifter fra andre land i EUs indre marked, den sikrer norske arbeidsplasser i distriktene og den sikrer at bedrifter som trenger det kan få høyt kvalifisert arbeidskraft fra utlandet til Norge,» skriver Jan Erik Grindheim.

    Les mer »
  • EØS er ikkje utanrikspolitikk

    17. september 2017

    «Europapolitikken er blant dei viktigaste delane av utanrikspolitikken,» seier generalsekretær i Kristeleg Folkeparti Hilde Frafjord Johnsen i Dag og Tid 8.09. Men ho tek heilt feil.

    Les mer »
  • Frihandel eller proteksjonisme?

    13. april 2017

    «Å så tvil om EØS-avtalen er risikofylt når vi vet hvor viktig den er for norske arbeidsplasser,» skriver Jan Erik Grindheim i Dagens Næringsliv.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »