Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Svar til Rødt

Det viktige spørsmålet er hvordan vi bruker skattepengene best mulig for å oppnå våre felles mål. Om tjenestene alltid blir best når de leveres av det offentlige, er det selvsagt ingen grunn til å introdusere konkurranse. Men jeg mener det finnes en rekke eksempler på at det motsatte er tilfellet, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 11. desember 2016

Lisbeth Reed, Stine Albæk Christensen, Trygve Blørstad, Yngve Johansen og Øystein Bekkevold kommer i Fædrelandsvennen 7. desember med velkjente innvendinger mot konkurranse i velferdssektoren.

De peker på eksempler hvor ansatte kommer dårligere ut, de spør om det er riktig at skattepenger ender opp som privat fortjeneste, og de stiller spørsmål ved om eldre (og kanskje demente) personer har noen glede av å få velge tilbud selv.Alle innvendingene er forståelige. Jeg drøfter dem mer utførlig i Civita-notat nr. 20 2016: Velferdsinnovatørene. Jeg skal forsøke å gi en kort oppsummering her.

For det første: Vi har fri lønnsdannelse i Norge. Det betyr at arbeidsgivere konkurrerer om arbeidskraft gjennom å tilby ulike betingelser. Dermed kan det, når det blir større mangfold i en sektor, også bli større variasjon i betingelsene som tilbys.

Private aktører som tilbyr dårlige betingelser, vil nok ganske snart oppdage at det er i ferd med å bli mangel på kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren i Norge. Får man ikke rekruttert kvalifiserte medarbeidere, klarer man ikke levere tjenester av avtalt og høy nok kvalitet. Som jeg understreker i mitt notat, er en forutsetning for at konkurranse skal fungere, at det straffer seg økonomisk om tjenestene ikke holder god nok kvalitet, for eksempel gjennom fritt brukervalg, og/eller ved å ha gjennomtenkte systemer for å måle både subjektiv og objektiv kvalitet i tjenestene.

For det andre: At skattepenger ender opp som privat fortjeneste er ikke et problem i seg selv. Hvis det virkelig var slik, kunne ikke det offentlige kjøpt inn noe som helst – hverken skrivepapir eller rørleggertjenester. Vi måtte dessuten kuttet alle tilskudd til profesjonelle utøvere innen for eksempel kunst, kultur, idrett og forskning.

Det viktige spørsmålet er hvordan vi bruker skattepengene best mulig for å oppnå våre felles mål. Om tjenestene alltid blir best når de leveres av det offentlige, er det selvsagt ingen grunn til å introdusere konkurranse. Men jeg mener det finnes en rekke eksempler på at det motsatte er tilfellet.

Til slutt er det helt riktig at ikke alle mennesker alltid kan ta gode, rasjonelle, velinformerte valg for seg selv. Rødt mener dette tilsier at det ikke er noen vits i at vi får velge selv. Jeg mener friheten til å bestemme i eget liv er så viktig at vi må akseptere at noen mennesker av og til velger feil. Så må vi heller gjøre hva vi kan for å legge til rette for de som ikke greier, eller ikke ønsker, å ta valgene.

Innlegget er på trykk i Fædrelandsvennen 9.12.16.

Publisert: 11. desember 2016
Valgfrihet Velferd
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Fellesskap, mennesker, silhuetter, gruppe
Eirik Løkke

Fellesskap er mer enn staten

Den språklige forskjellen knyttet til begrepet fellesskap(et) er mer enn semantikk. Den avslører forskjellige måter å se samfunnet og staten på.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Eirik Løkke

Kan vi ha tillit til næringslivet?

Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?
Private i velferdenNæringslivVelferdstjenesterNæringspolitikk

Hello world!

Uncategorized
Mats Kirkebirkeland

Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert

«Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for.»
Uncategorized
Lars Kolbeinstveit

Anerkjennelse av arbeiderklassen

Det liberale forsvar av klassereise og sosial mobilitet er prisverdig, men hvis behovet for anerkjennelse overses, er man naiv, skriver Lars Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.
Uncategorized
Kristin Clemet

Kvalitetsforskjeller i norsk skole

I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.
Uncategorized

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo