Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

SV og Rødt tror de sparer ved å forby profitt på velferd

Resultatet av et profittforbud kan fort bli mindre velferd. Da kan SVs prinsipper bli kostbare, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet

Publisert: 1. april 2017

SV vil stoppe eieres mulighet til å ta ut profitt fra velferdstjenester som skattefinansiertes og vil i første omgang forby profitt i barnehager, barnevern og asylmottak.

Dette er ett av fem ufravikelige krav fra SV for å gå i regjering eller inngå en samarbeidsavtale med Arbeiderpartiet, dersom venstresiden vinner valget. SVs begrunnelse er at hver eneste velferdskrone skal komme innbyggerne til gode, ikke gå til profitt for eierne av kommersielle foretak.

Men kan SV garantere at det blir mer til barnehager, barnevern og asylmottak av å forby profitt, eller risikerer SV at det snarere blir mindre?

Resonnementet som ligger bak SVs krav, bør utforskes nærmere. For mener SV (og Rødt) at det ikke er noen forskjell på markedsøkonomi og planøkonomi? At resultatet blir omtrent det samme, enten varer og tjenester produseres av et offentlig monopol eller i et marked – eller at resultatet blir bedre, hvis det offentlige har monopol? Hvordan kan de i så fall dokumentere det?

Generelt er det i dag bred enighet om at markedsøkonomien er det beste økonomiske systemet vi kjenner, og at den har vært en helt nødvendig forutsetning for den enorme velstandsøkningen verden har sett de siste hundreårene. Uten markedsøkonomi blir det ingen velstand, og uten velstand blir det ingen velferd. Levestandarden er best der den økonomiske friheten er størst, som for eksempel i Norden.

Markedsøkonomiens kjerne er at den leder til innovasjon. Den får oss til å forsøke å gjøre noe bedre eller mer effektivt.

Men forutsetningen for at vi skal ønske å gjøre noe bedre, arbeide ekstra eller ta en større risiko, for eksempel ved å satse egne eller lånte penger, er at vi har en mulighet til å lykkes. Skal man være villig til å ta risikoen på å tape alt, må man også ha en mulighet til å få gevinst.

Grunnen til at markedsøkonomien har skapt så stor velstand, er at den ikke er et nullsumspill. Nullvekst ville innebære at vi ikke kunne gjøre noe bedre eller mer effektivt enn vi gjorde i fjor – men det gjør vi jo hele tiden.

Stadige forbedringer betyr at vi finner opp stadig smartere måter å arbeide og løse problemer på. Moderne velferdsteknologi, for eksempel, ville aldri sett dagens lys uten at markedsmekanismen fikk virke og kommersielle aktører turte å satse.

Mine avanserte linser er et resultat av forskning og innovasjon, prøving og feiling, som en enorm mengde kommersielle foretak står bak. Noen av dem tapte penger, mens andre sikkert har tjent veldig mye.

Et forbud mot å ta ut profitt fra velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift enn vi ellers vil få.

Alle de pengene SV og Rødt tror de sparer ved å forby profitt, kan altså bli sløst bort, fordi tjenestene skal ytes av monopoler som er mindre utsatt for institusjonell læring, og som driver mindre effektivt. Ikke fordi menneskene er mindre effektive eller smarte, men fordi systemet ikke gir de samme incentivene til kontinuerlig forbedring.

Resultatet av et profittforbud kan fort bli mindre velferd. Da kan SVs prinsipper bli kostbare.

Innlegget er publisert hos Dagbladet 30.3.17.

Publisert: 1. april 2017
Konkurranseutsetting Profitt Velferd
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Hva tør regjeringen å utrede?

Det er oppsiktsvekkende at ikke de tre partiene Ap, Sp og SV er mer nysgjerrige på hvordan vi kan få mest mulig ut av de offentlige ressursene vi i fellesskap har til rådighet.
Private i velferdenVelferdstjenester
Eirik Løkke

Kan vi ha tillit til næringslivet?

Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?
Private i velferdenNæringslivVelferdstjenesterNæringspolitikk

Hello world!

Uncategorized
Mats Kirkebirkeland

Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert

«Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for.»
Uncategorized
Lars Kolbeinstveit

Anerkjennelse av arbeiderklassen

Det liberale forsvar av klassereise og sosial mobilitet er prisverdig, men hvis behovet for anerkjennelse overses, er man naiv, skriver Lars Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.
Uncategorized
Kristin Clemet

Kvalitetsforskjeller i norsk skole

I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.
Uncategorized

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo