Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Hva er verdien av en mastergrad?

Har vi en mastersyke i det norske samfunnet i dag? Mats Kirkebirkeland svarer Trine Eilertsen i Aftenposten.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 25. september 2016

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, avfeier i en kommentar 18. september påstanden om at vi har en «mastersyke» i Norge. Men Eilertsen glemmer at utdanning også fungerer som en sorteringsmekanisme i arbeidslivet.

En teori er at arbeidssøkere, ved å ta lang utdanning, gir signaler om sin attraktivitet i arbeidsmarkedet til potensielle arbeidsgivere. Man viser at man kan stå på og tilegne seg kunnskap.

Men verdien av disse signalene måles relativt til signaler fra andre arbeidstagere i arbeidsmarkedet. En mulig mastersyke betyr at det kan ha gått inflasjon i disse signalene. Når de fleste av dine konkurrenter til en spesifikk stilling også har bachelorgrad, trenger du en mastergrad for å skille deg ut i mengden. Har alle en mastergrad, trenger du to mastergrader eller kanskje en doktorgrad.

Men betyr dette at har vi har en mastersyke i det norske samfunnet i dag?

Det er vanskelig å stille en presis diagnose. Likevel er det indikasjoner på at det er gått inflasjon i andre typer av signaler. For eksempel har det vært en inflasjon i gode karakterer ved både Handelshøyskolen BI og Norges handelshøyskole. Det første rådet en karrièrerådgiver gir studentene, er å jobbe ved siden av studiene – helst med noe fagrelevant, men det viktigste er å vise til fremtidige arbeidsgivere at du faktisk har innehatt en jobb. Denne signalverdien kan være like avgjørende som dine karakterer – spesielt når alle får karakteren A eller B. Det er ikke utenkelig at det har vært en tilsvarende signalinflasjon i akademiske grader.

I en spørreundersøkelse gjort av NHO, svarer over halvparten av NHOs medlemsbedrifter at den siste ansatte med mastergrad kunne vært erstattet av en med bachelorgrad. Også i offentlig sektor stilles det krav om mastergrad ved stadig flere stillingsutlysninger – som kravet om mastergrad for å bli lærer i norsk skole. Høyere utdanning i Norge blir også kraftig subsidiert ved at det er gratis å studere. Et subsidiert gode har ofte en tendens til å bli overkonsumert.

Dette betyr ikke at vi kan fastslå at vi har en mastersyke i Norge. Men å avfeie utdanning som signalverdi, slik Eilertsen gjør i sin kommentar, er like feil som bastant å slå fast at vi ikke bør utdanne flere med mastergrader. Vi bør uansett være observante på at utdanning også har en signalverdi – som stort sett kommer individet til gode, og ikke samfunnet.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 23.9.16.

Publisert: 25. september 2016
Høyere utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

utdanning
Mats Kirkebirkeland

Dansk høyere utdanning oversubsidieres. Det samme gjelder for norsk høyere utdanning.

Mitt forslag er å innføre en moderat egenandel eller studieavgift for å motvirke dette. Dette er også ett av flere forslag i Cepos-notatet.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

«Unge» ordinære studenter bør vike for «eldre» studenter

Om stadig flere av oss skal studere, også i voksen alder, trenger vi en ny måte å tenke finansiering på.
Høyere utdanningØkonomiUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

«Sentraliserings-spøkelset»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk til valg på et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Men har det være en sentralisering innen høyere utdanning i Norge de siste årene?
Høyere utdanningUtdanning og forskning

Hello world!

Uncategorized
Gard Løken Frøvoll

Ja til valg­mu­lig­heter i studie­støtten

Studentene står neppe fremst i køen for nye store bevilgninger. Politikerne og studentene selv bør derfor gå inn for muligheten for økt lån.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Jan Erik Grindheim

På tide å gjenreise læreboka?

Jan Erik Grindheim i Dag og Tid.
Høyere utdanningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo