"Selvsagt kunne Reagan og Thatcher gjort mer for å avvikle apartheid, de var ikke drivkraften bak dens avvikling. Men det er noe ganske annet enn å støtte det hvite mindretallet," skriver Eirik Løkke i Dagsavisen, i et svar til Håvard Friis Nilsen.

"Sanksjoner var virkemidler, ikke mål. Man kan eksempelvis være motstander av sanksjoner mot Cuba, uten å være Castro-tilhenger. Det er åpenbart riktig at noen på høyresiden hadde et tvilsomt forhold til apartheid, noe som selvsagt bør adresseres. Men påstanden om at Thatcher og Reagan var på den hvite minoritetens side, er usann," skriver Eirik Løkke i et svar til Dagsavisens leder 11.12.

"Margaret Thatcher vil gå inn i historien som en splittende personlighet. En politiker man ikke forholder seg likegyldig til. Det er mulig man fremdeles finner slike politikere, men de tilhører i så fall sjeldenhetene," skriver rådgiver i Civita, Eirik Løkke, hos Minerva.

Filmen "The Iron Lady" har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.

"From the very beginning and at all the critical moments you can see that what really actuated Thatcher was a feminine impatience with the cosy, clubby, complacent politics of the post-war consensus - a consensus that was held overwhelmingly between men of a certain age and class," skriver den konservative ordføreren i London, Boris Johnson, om Margaret Thatcher og filmen The Iron Lady.

"She preached a gospel of self-discipline, free enterprise and national autonomy. As Europe implodes and the West's economic woes mount, it's time to re-examine Margaret Thatcher's ambiguous legacy," skriver Charles Moore, tidligere redaktør i The Daily Telegraph, i Wall Street Journal.

"Thatchers diagnose var klar: Sosialismen var i ferd med å ødelegge Storbritannia. Reguleringene kvalte næringslivet, fagforeningene gjorde de folkevalgte til latter og svekket statens autoritet, og i utenrikspolitikken bøyde man kne for kommunismen. Det var et dramatisk behov for grunnleggende og gjennomgripende reformer." Et utdrag fra antologien Konservatisme er publisert hos Minerva.