De fleste har hørt om selveierdemokratiet. Det er et begrep som ofte går igjen i norsk offentlighet, og det forbindes vanligvis med eierskap til bolig. Men begrepet selveierdemokrati handler om mer enn boligeierskap; det omfatter også eierskap til næringsvirksomhet og land. Tanken er at man gjennom et bredt eierskap til jordisk gods skal demokratisere økonomien og desentralisere makten mest mulig.
Selveierdemokratiet kan bidra til å gi oss svar på noen av vår tids store utfordringer. Det kan bidra til at vi forbruker mindre og sparer mer, noe som vil kunne føre til mer ansvarlighet og mer kapital til innovasjon – helt i tråd med noen av løsningene på dagens klimakrise. Det kan også bidra til en ytterligere demokratisering av markedsøkonomien gjennom mer spredt eierskap. Her ligger kanskje noen av svarene på vår tids store tillits- og ulikhetsspørsmål.
Men hva betyr egentlig denne ideen eller ideologien? Hva har selveierdemokratiet vært historisk? Lever vi i et selveierdemokrati i dag? På hvilke områder kan vi eventuelt si at nasjonen vår er et selveiende demokrati? Og hvordan kan selveierdemokratiet videreutvikles?
Dette notatet ser nærmere på disse spørsmålene, og kartlegger hva selveierdemokratiet har vært, hva det er og måter det kan videreutvikles på.
Last ned og les notatet her: