Politisk ordbok

Universelle ordninger

Publisert: 31. mars 2022

Hva er universelle ordninger?

Universalisme innebærer at noe er gyldig for alt og alle. For eksempel kan man mene at det finnes en felles sannhet, som går utover nasjonale, kulturelle og religiøse grenser.

Innenfor velferdsstaten betegner universelle ordninger en type ordninger som gis til alle, eller som alle i en gitt situasjon har rett til. Motsatsen er behovsprøvde ordninger, som bare gis til dem som har et etterprøvbart behov, som regel lav inntekt.

En tenkt universell ordning for foreldrepenger vil altså gis til alle som blir foreldre, mens en behovsprøvd ordning vil gis til de som blir foreldre og som samtidig har for eksempel lav inntekt.

I Norge har det historisk vekslet om det er venstre- eller høyresiden som er pådrivere for universelle ordninger. Tidlige sosialdemokrater ønsket for eksempel å knytte velferdsgoder til fagforeningsmedlemskap, mens de liberale og konservative motsatte seg et slikt prinsipp. I nyere tid har høyresiden oftere enn venstresiden argumentert for behovsprøving, for eksempel for å begrense kostnadene. Man kan begrunne både universalisme og behovsprøving med liberale ideologiske argumenter.

Velferdsstatstenkningen i Norden bygger til dels på liberale William Beveridges prinsipper for den britiske velferdsstaten. Han ville ha universelle ordninger i bunn, men i begrenset omfang, som så kunne utfylles med mer målrettede ordninger eller private forsikringer.

En universell ordning gis til alle, og vil derfor i utgangspunktet være mindre omfordelende enn behovsprøvde ordninger. Samtidig kan det argumenteres for at universelle ordninger er mer populære og øker velferdsstatens støtte i befolkningen, hvilket kan gi økt skattevilje og dermed likevel økt omfordeling over tid. 

Teksten er sist oppdatert 31.03.2022.

videre lesning

Eirik VatnøyMarius DoksheimMathilde Fasting

Den norske velferden

Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden.

Norsk politikkVelferdsstatenDen nordiske modellen

Velferdsstaten

Velferdsstatens bærekraft

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

PersonskattSkatt og avgifter

Privatistordningen

Når man er privatist kan man forbedre en karakter, ta generell eller spesiell studiekompetanse eller ta fag man ikke hadde på videregående.

Høyere utdanningUtdanning og forskning

Eierbeskatning

Eierbeskatning er den skatten en eier av en næringsformue må betale for å eie formuen.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter