Teknokrati

Publisert: 26. februar 2021

Hva er teknokrati?

Teknokrati (fra gresk tekhne, «ferdighet», og kratos, «styre») betyr ekspertvelde. Det er en styreform hvor beslutningsmakten ligger hos eksperter, ikke folkevalgte politikere. De personene med fremst fagkompetanse på hvert enkelt felt skal styre over dette feltet: Finansministeren er toppøkonom, forsvarsministeren er general, helseministeren er overlege, justisministeren er toppjurist, forsknings- og utdanningsministeren er professor og så videre. Det er ikke popularitet, politiske ressurser eller retoriske evner, men kompetansen til den enkelte som legitimerer dens makt. Teknokrati er nært beslektet med betegnelsen meritokrati.

Argumenter for teknokrati

Tanken med et teknokrati er at personer med dyp innsikt i samfunnets utfordringer, bør styre, fordi de vet best – de treffer de beste beslutningene. Hvis vi sammenligner samfunnet med et skip som vi skal ut å reise med: Vi vil ikke at hvem som helst skal styre dette skipet, men personer med ferdigheter til å reise på sjøen, kjennskap til skipet og kunnskap om navigasjon og reglene og kravene for å ferdes på sjøen.

En forkjemper for teknokrati vil gjerne hevde at folket ikke er kyndige og kunnskapsrike nok til å styre selv eller bestemme hvem som skal styre for seg. Makten må ligge hos de kompetente, ikke hos folket, men heller ikke hos ukyndige og egoistiske eneherskere. De kompetente ekspertene skal ha all makt og styre de andre medlemmene i samfunnet. Et teknokrati innebærer altså et samfunnsideal der makt og kompetanse faller sammen. Samfunnet skal organiseres som en pyramide (som henger i toppen), fordi man mener at det vil gagne alle om ekspertene er på toppen av samfunnet.

Argumenter mot teknokrati

Teknokrati brukes ofte som en nedsettende betegnelse på et samfunn der ekspertene styrer utviklingen på bekostning av vanlige folk. Populistiske bevegelser kan for eksempel oppstå i kjølvannet av det man oppfatter som et for teknokratisk styrt samfunn. I sin reneste form innebærer da også teknokrati et samfunn uten folkevalgte, altså politikere. Et slikt teknokrati, uten demokratisk valgte politikere, mangler demokratisk legitimitet.

Til tross for at teknokrati i sin reneste form ikke praktiseres noe sted i dag, er det ikke uvanlig med avarter av og elementer fra teknokrati i verden, for eksempel i Norge. Menneskene som daglig jobber i embetsverket, departementer, direktorater og lignende, er ikke demokratisk valg, men de bistår de folkevalgte med kunnskap og ferdigheter og iverksetter lover og bestemmelser som kommer fra de demokratisk valgte politikerne. De er kompetente eksperter innenfor sine fagområder og får makt på bakgrunn av sin kompetanse – de er teknokrater.

Teksten er sist oppdatert 26.2.2021.

videre lesning

Liberalt demokrati

For at landet skal være et liberalt demokrati, er det ikke nok at flertallet i befolkningen bestemmer. Hva befolkningen kan bestemme, må være begrenset av regler for hvordan disse avgjørelsene skal tas og av rettigheter som gis til minoriteter

IdeerDemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter

Autoritær

Den autoritære personlighet preges av lite fleksibilitet og fremstår som kontrollerende og intolerant. I det politiske ordskiftet regnes begrepet autoritær som det motsatte av liberal.

DemokratiTotalitære og autoritære regimer

Hammer, Svein: Sosialdemokrati versus nyliberalisme – Norsk styringskunst og samfunnsforming 1814-2020

Den sterkeste siden ved Hammers analyse er at han har lyktes med å forklare den styringsteknologiske transformasjonen av det norske samfunnet.

Kontakt

Aslak Versto Storsletten Rådgiver

Relatert

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.

DemokratiDemokrati og rettigheter