Statsforvalteren

Publisert: 2. februar 2021

Hva er statsforvalteren?

Statsforvalteren er fellesbetegnelsen for statens representant i fylkene og ble fem til 31. desember 2020 kalt fylkesmannen eller fylkesmannsembetet. Statsforvalteren har ansvaret for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringen. Men statsforvalteren er også et viktig bindeledd mellom kommunene og de sentrale myndighetene på en rekke overordnede samfunnsområder hvor statsforvalteren har sektormyndighet.

Etter regionreformen som trådte i kraft 1. januar 2020, er det ti statsforvaltere i Norge: Agder, Innlandet, Nordland, Møre og Romsdal, Oslo og Viken, Rogaland, Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, og Vestland. Disse administreres gjennom Statsforvalterens fellestjenester, som har hovedkontor i Arendal.

Embetets historie

Statsforvalterembetet ble formelt innført i 1662, da Norge som en del av Kongedømmet Danmark-Norge ble delt inn i amt (underamt) og fire stiftamt (overamt) til erstatning for de tradisjonelle lenene i den norske statsadministrasjonen. Dette var et resultat av innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660, og ordningen med under- og overamt ble først endret igjen da stiftamtene ble avskaffet 1. januar 1919 og betegnelsen på de daværende 19 amtene, inkludert Oslo, ble endret til fylke.

Etter at formannskapslovene ble vedtatt i 1837, ble statsforvalteren også leder av de nye fylkeskommunene. Disse omfattet alle landkommuner eller det som ble kalt herreder innenfor fylkenes grenser, og i 1976 ble det innført direkte valg til fylkeskommunene. Med denne reformen fulgte også etableringen av fylkeskommunen som selvstendig administrativ enhet, ledet av en fylkesrådmann, og et fylkesting med egen beskatningsrett. Dette svekket til en viss grad statsforvalterembetets stilling og derved statens rolle i styringen av fylkeskommunen.

Organisering

Statsforvalteren er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og styres gjennom Instruks for statsforvaltere samt virksomhets- og økonomiinstruksen og tildelingsbrevet fra departementet. Men som sektormyndighet på mange sentrale politikkområder representerer statsforvalteren også flere andre departementer, direktorater og statlige tilsyn. Statsforvalterens rolle er på vegne av staten å drive kontroll, tilsyn og veiledning av kommuner og fylkeskommuner, det vil si oppgaver som også utføres av mange regionale statlige sektororganer som statsforvalteren kan samarbeide med.

Statsforvalterens oppgaver

De viktigste oppgavene statsforvalterne har er å utføre kontrolloppgaver på vegne av departementene og deres underliggende etater, å kontrollere kommunene og fylkeskommunens virksomhet og å være klageinstans for kommunale og fylkeskommunale vedtak. Som bindeledd mellom stat og kommune forventes statsforvalterne å inneha overordnet fagkunnskap på de samfunnsområdene hvor embetet har myndighet, og lokalkunnskap om de kommunene og fylkeskommunene de driver kontroll, tilsyn og veiledning overfor.

Statsforvalteren har også en viktig funksjon som rettssikkerhetsmyndighet for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner. Som statens representant i fylket skal statsforvalteren sikre at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i den offentlige forvaltningen. Dessuten skal statsforvalteren samordne statlige virksomheter og deres arbeid mot kommunene, samtidig som statsforvalteren skal arbeide på vegne av og ta initiativer som er til beste for fylket.

Teksten er sist oppdatert 14.2.2023.