Solidaritet

Publisert: 8. desember 2017

Hva er solidaritet?

Solidaritet (fra fransk solidarité, ”samhold”, som stammer fra latin solidus, ”fast, tett, massiv”). Å vise solidaritet, eller å være solidarisk, betyr at man viser samhold eller samfølelse på tvers av gruppetilhørighet eller mellom individer.

Sosiologen Émile Durkheim skilte mellom mekanisk solidaritet, som er en solidaritet blant mennesker med felles karakteristika eller gruppetilhørighet, og organisk solidaritet, der markeder, arbeidsdeling og spesialisering skaper en felles avhengighet: Produserer du brød, er du avhengig av andre for å få den melken du trenger. Denne siste bruken av begrepet er lite utbredt.

I praksis

Solidaritet settes gjerne opp mot egoisme eller egeninteresse. Å vise solidaritet innebærer å ofre egen vinning for andres interesse. For eksempel kan det å ofre egen lønnsøkning for at dårligere lønnede skal få det bedre, sees på som en solidarisk handling.

Det er sjelden man i praksis ser slik “ekte solidaritet”, der egeninteressen ofres helt. Men man mener det er solidaritet også når grupper står sammen om felles (egen)interesse, som når arbeidstakere gjennom fagforeninger skaper felles front mot arbeidsgiverne og oppnår høyere lønn enn de hadde vært i stand til å få hver for seg. På den måten oppveier man noe av makten arbeidsgiver har i forhold til den enkelte arbeidstaker. Å stå sammen gjør sterkere.

Denne typen solidaritet kan også ha en bakside, siden ikke alle er innenfor gruppen som står sammen. Én ting er at høye lønninger kan gå ut over arbeidsgivere, og arbeidstakerne selv på sikt, ved at bedriftens lønnsomhet svekkes. Men med tanke på solidaritetsbegrepet er det mer problematisk at gruppen som får høyere lønn, ikke nødvendigvis inkluderer alle.

For eksempel kan det være mennesker som står utenfor arbeidslivet, som kunne blitt sysselsatt om lønnskravene blant de som allerede var i arbeid, var lavere. Høye lønninger kan bidra til at det blir skapt færre arbeidsplasser.

Teksten er sist oppdatert 27.5.2022.