Politisk ordbok

Rettsstat

Publisert: 24. november 2017

Hva er en rettsstat?

Rettsstat betegner et samfunn der statens makt er begrenset av offentliggjorte lover, og der rettssystemet verner borgerne mot vilkårlig maktutøvelse fra det offentlige. I Europa vokste rettsstaten frem på 1700- og 1800-tallet som en reaksjon mot eneveldet. I Norge kan man snakke om en rettsstat etter uavhengigheten og Grunnloven i 1814.

Rettsstatsprinsipper

Et av de mest grunnleggende prinsippene for å verne borgerne mot maktmisbruk fra staten, er det såkalte legalitetsprinsippet. Det innebærer, enkelt sagt, at enhver inngripen i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov som ikke kan endres uten en forutgående demokratisk prosess. Det er også sentralt at konstitusjonen setter grenser for hva den lovgivende makt og forvaltningen kan bestemme, selv med et flertall i ryggen.

En fungerende rettsstat forutsetter videre uavhengige domstoler med adgang til å prøve om en lov er i strid med Grunnloven og om forvaltningsvedtak er i strid med loven. Rettsstatstanken henger derfor nøye sammen med maktfordelingsprinsippet, og er et sentralt kjennetegn ved det liberale demokratiet.

Det er typisk at angrep på det liberale demokratiet, foruten forsøk på delegitimering av den frie pressen, kommer i form av forsøk på å undergrave sentrale rettsstatsprinsipper. Det ser vi i for eksempel Russland og Ungarn, og nå sist også tendenser i USA under president Donald Trump.

Artikkelen er sist oppdatert 19.11.2018.

videre lesning

Rettsstat

Morten Kinander

Muslimer og rettsstaten

«Tallene kan kanskje heller ses på uttrykk for en «trade off», hvor muslimene aksepterer at det er norske skikker og tradisjoner som skal være utgangspunktet for lovene, men at de til gjengjeld ber om at disse lovene som har et annet utgangspunkt enn det de strengt tatt kunne ønske seg, ikke håndheves så strengt overfor dem som overfor andre,» skriver Morten Kinander hos NRK.

IntegreringRettsstatInnvandring og integrering

Eirik Løkke

Hvordan står det til med demokratiet i Europa?

Hvordan skal vi forstå utviklingen i land som Ungarn og Polen? Og hva kan for eksempel EU gjøre for å styrke de demokratiske institusjonene? Hør ny episode med tidligere stortingsrepresentant Jette Christensen.

DemokratiEU og EØS

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Suverenitet

Suverenitet betegner retten og evnen til å styre over et område.

MenneskerettigheterInternasjonale institusjoner

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.

RettsstatRuspolitikk

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.

RettsstatRuspolitikk

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet