Hva er en rettsstat?
Rettsstat betegner et samfunn der statens makt er begrenset av offentliggjorte lover, og der rettssystemet verner borgerne mot vilkårlig maktutøvelse fra det offentlige. I Europa vokste rettsstaten frem på 1700- og 1800-tallet som en reaksjon mot eneveldet. I Norge kan man snakke om en rettsstat etter uavhengigheten og Grunnloven i 1814.
Rettsstatsprinsipper
Et av de mest grunnleggende prinsippene for å verne borgerne mot maktmisbruk fra staten, er det såkalte legalitetsprinsippet. Det innebærer, enkelt sagt, at enhver inngripen i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov som ikke kan endres uten en forutgående demokratisk prosess. Det er også sentralt at konstitusjonen setter grenser for hva den lovgivende makt og forvaltningen kan bestemme, selv med et flertall i ryggen.
En fungerende rettsstat forutsetter videre uavhengige domstoler med adgang til å prøve om en lov er i strid med Grunnloven og om forvaltningsvedtak er i strid med loven. Rettsstatstanken henger derfor nøye sammen med maktfordelingsprinsippet, og er et sentralt kjennetegn ved det liberale demokratiet.
Det er typisk at angrep på det liberale demokratiet, foruten forsøk på delegitimering av den frie pressen, kommer i form av forsøk på å undergrave sentrale rettsstatsprinsipper. Det ser vi i for eksempel Russland og Ungarn, og nå sist også tendenser i USA under president Donald Trump.
Artikkelen er sist oppdatert 19.11.2018.