Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Prostitusjon

Publisert: 12. desember 2017

Hva er prostitusjon?

Prostitusjon er et begrep som i vanlig språkbruk brukes om ulike former for sexsalg, sexarbeid, eller seksuelle ytelser i en eller annen form i bytte mot penger, monetære verdier eller andre former for varer eller tjenester. Prostitusjonens former og omfang varierer i ulike samfunn.

Når man i dag snakker om prostitusjon, mener man som regel gateprostitusjon eller bordellvirksomhet, og virksomhet formidlet over internett, telefon eller gjennom annonser. I alle disse tilfellene er det snakk om tilbud av seksuelle ytelser i et marked av kjøpere.

Bordell skiller seg fra gateprositusjon ved at bordell normalt har en mer organisert og regulert form for salg av seksuelle tjenester, og i de fleste tilfeller dreier det seg om flere sexarbeidere (prostituerte) som arbeider sammen. De fleste som tilbyr salg av seksuelle tjenester, er kvinner, selv om det også finnes menn som er tilbydere av sextjenester.

Lovgivning

Kjøp av seksuelle tjenester er forbudt i mange land. Det er også tilfellet i Norge. Men prostitusjon som sådan er ikke forbudt. Etter at Norge innførte den såkalte sexkjøpsloven (§ 202 a), formelt omtalt som ”Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.)”. er det tillatt å selge seksuelle tjenester, men forbudt å kjøpe.

Hallikparagrafen, straffelovens § 202, gjør det straffbart å fasilitere prostitusjon, inkludert både å drive nyrekruttering og fasilitere andre personers fortsatte prostitusjonsvirksomhet. Hallikparagrafen innebærer at det også er ulovlig å utnytte andres prostitusjon, for eksempel ved å leie ut lokaler når man forstår eller burde forstått at lokalene brukes til prostitusjon.

En slik opptreden kan straffes med bøter eller fengsel i inntil fem år. Hallikparagrafen har av kritikere blitt beskyldt for å gjøre det vanskeligere for sexarbeidere, ettersom utleiere av frykt for å bli straffet har vært avvisende til å tilby leilighet til dem man frykter kan være prostituerte. Man har også registrert tilfeller hvor sexarbeidere har blitt kastet på gaten fordi utleier er redd for å bli dømt etter § 202.

I mer graverende tilfeller av utnytting kan man straffes for menneskehandel med inntil 10 års fengsel. I de tilfeller hvor det strafferettslige forholdet begrenser seg til kun kjøp av seksuelle tjenester (straffelovens § 202a) er strafferammen fengsel i inntil seks måneder. Bøter er likevel en mer vanlig straffereaksjon. Det anses som straffeskjerpende å kjøpe seksuelle tjenester fra personer som er under 18 år, og slike forhold kan straffes med fengsel i inntil to år etter § 203. Kjøp av seksuelle tjenester er for nordmenn straffbart, selv om kjøpet skulle være lovlig i det landet der kjøpet fant sted.

Synspunkter på lovregulering

Det finnes ulike synspunkter på om kjøp av seksuelle tjenester bør være omfattet av straffeloven. Tilhengerne av at det skal være omfattet av loven hevder det er et viktig instrument i kampen mot organisert kriminalitet og menneskehandel, mens motstanderne vektlegger at det er en vesentlig forskjell på salg av seksuelle tjenester og menneskehandel, samtidig som man fastholder at retten til selv å bestemme over egen kropp burde legges til grunn for at staten ikke bør lage lover som regulerer salg av seksuelle tjenester.

 

Artikkelen er sist oppdatert 12.12.19.

 

videre lesning

Kristian Tonning Riise

Nr. 8 2013: UTE AV SYNE, UTE AV SINN – En liberal kritikk av norsk prostitusjonslovgivning

Den norske prostitusjonslovgivningen ser ut til å ramme de prostituerte mer enn noen andre. Samtidig har vi en debatt som i stor grad foregår over hodet på de den angår. Sexarbeidernes og faginstansenes syn oppleves som lite velkomne i en debatt som domineres av politikere og interessegruppers gode intensjoner. Dette notatet er en liberal kritikk av norsk prostitusjonslovgivning.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Kristian Tonning Riise

Trenger vi en ny prostitusjonspolitikk?

Denne Civita-rapporten har til hensikt å kritisk gjennomgå norsk prostitusjonslovgivning. Ettersom prostitusjonsdebatten er gjenstand for mye udokumentert synsing, har det vært et selvstendig poeng å sammenfatte mye av informasjonen som allerede finnes for å gi et nyansert bilde av sexmarkedet og de mange tilknyttede komplekse problemstillingene.
Demokrati og rettigheter
Kristian Tonning Riise

Prostitusjon: Kriminaliseringslinjen har feilet

«Når nasjonale og internasjonale erfaringer gir et så entydig bilde av kriminaliseringslinjens negative konsekvenser, er det på tide at kriminaliseringstilhengerne revurderer om deres moralsk begrunnede forbud er verdt disse konsekvensene. Det er i grunn ganske selvmotsigende å bruke moral som hovedargument for å påføre mennesker unødig lidelse,» skriver Kristian Tonning Riise hos Aftenposten.
Ideer

Kontakt

Kristian Tonning Riise Tidligere prosjektmedarbeider
Publisert: 23. mai 2022
Prostitusjon Sexkjøpsloven
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
penger lås sanksjoner

Sanksjoner

Økonomiske sanksjoner er et diplomatisk virkemiddel som brukes for å påføre økonomiske kostnader på en annen stat for å påvirke eller tvinge den sanksjonerte staten til å endre adferd.
InternasjonaltRettsstatDemokrati og rettigheter

Folkerett

Folkerett har tradisjonelt vært de rettsregler, normer og standarder som gjelder forhold mellom suverene stater i internasjonal politikk.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterRettsstat
Påbud

Påbud

Påbud er det motsatte av forbud og dreier seg om formelle og uformelle bestemmelser om hvilke menneskelige aktiviteter man er pliktig til å følge.
Demokrati og rettigheterRettsstat
lov, rett, forbud

Forbud

Forbud er formelle og uformelle bestemmelser om hvilke menneskelige aktiviteter som ikke er tillatt i et samfunn eller i en stat.
Demokrati og rettigheterRettsstat

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo