Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Pragmatisme

Publisert: 8. oktober 2018

Hva er pragmatisme?

Pragmatisme (fra gresk pragma, ”handling”) er en politisk holdning primært basert på praktiske og materielle vurderinger, heller enn ideologiske, etiske, prinsipielle eller moralske premisser. I positiv forstand assosieres begrepet med gjennomføringskraft, å ta hensyn til konsekvensene et politisk vedtak får, og forholde seg til at man må få politisk flertall for det man ønsker å vedta. I negativ forstand kan begrepet assosieres med retningsløshet, manglende integritet og machiavellisk maktpolitikk der egeninteresser går først.

Den filosofiske retningen

Den politiske pragmatismen har tangeringspunkter til en filosofisk retning med samme navn, med Charles Sanders Pierce og John Dewey som noen av de mest betydningsfulle tenkerne. Den filosofiske pragmatismen betegner i dag et slikt mangfold av retninger at det er vanskelig å finne noen annen fellesnevner enn at tenkningen er rettet mot praksis.

Nærliggende begreper er også politisk realisme, særlig i utenrikspolitisk kontekst. Motstykket er utenrikspolitisk idealisme. Et kjent historisk eksempel på pragmatisme eller realisme i utenrikspolitikken er den amerikanske president Richard Nixons diplomatiske kontakt med Kina, på tross av at landene var ideologiske fiender.

Av de store ideologiene er konservatismen den som kan sies å være mest pragmatisk i sin tilnærming. Konservatismen ser på seg selv som en antiideologi ved å avvise tanken om en idealtilstand og ta utgangspunkt i konkrete realiteter fremfor ideer. Det er holdepunkter for å hevde at pragmatismen står sterkt i Norge i dag. Slagord som kunnskapsbasert politikk og gjennomføringskraft, som omfavnes av både høyre- og venstresiden, kan sies å være pragmatiske hedersbetegnelser.

 

Artikkelen er sist oppdatert 8.10.18.

 

videre lesning

Aslak Versto Storsletten

Arbeiderpartiets barnehagepolitikk – fra pragmatisme til ideologi?

Dette notatet ser på hvilken holdning Arbeiderpartiet historisk sett har hatt til private barnehager, og det tar for seg den generelle utviklingen i sektoren, både før og etter tusenårsskiftet.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Lars Kolbeinstveit

Statlig eierskap: Mellom fornuft og pragmatikk

«Statleg eigarskap kan fungera godt, men å tenkja økonomisk langsiktig kan ha ein politisk pris. Det er ein myte at det er ein aktiv stat som har sikra eit godt næringsliv i Noreg. Rett nok er det statslege eigarskapet stort, men det er berre mogleg fordi staten er pragmatisk og fører ein politikk der forretningsmessig logikk er leiande prinsipp,» skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.
Økonomi
Marius Doksheim

Winston Churchills liberalisme

«Churchill bør leses også som en praktisk orientert, politisk tenker, ikke bare som en stor statsmann. Hans liberalisme er pragmatisk, men nettopp derfor er den viktig,» skrev Marius Doksheim i Minerva i 2013.
Ideer

Kontakt

Paul Joakim Sandøy Tidligere rådgiver
Publisert: 26. april 2022
Konservatisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
IdeerLiberalismeLiberale tenkere
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo