Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Paternalisme

Publisert: 8. desember 2017

Hva er paternalisme?

Paternalisme (fra latin: pater, ”far”) betegner inngrep for å sikre at folk handler i samsvar med det andre mener ville være i deres opplyste egeninteresse. Paternalisme kommer i mange ulike varianter som har det til felles at man overstyrer en persons selvbestemmelsesrett, idet man mener at personen ikke er i stand til å handle i samsvar med sin beste interesse.

Liberalismen og paternalismen

Liberale tenkere har gjennomgående vært antipaternalister. Dette er klart formulert hos for eksempel Immanuel Kant, som beskriver paternalistisk regjering som ”den størst tenkelige despotisme”. Kant fastslår at ingen stat legitimt kan påtvinge borgerne noen bestemt oppfatning av lykken, fordi dette ville være et paternalistisk grep der man antar at borgerne er som små barn som ikke er i stand til å vurdere hva som vil være til gunst eller skade for dem selv. Lykken er en individuell størrelse som myndighetene ikke kan hevde å ha en privilegert innsikt i, på vegne av den enkelte borger.

Kant er innforstått med at borgerne ofte vil foreta valg som er skadelige for dem selv, men valgfriheten skal ha forrang fremfor hensynet til velferd.

John Stuart Mill fastslår tilsvarende at det må være opp til den enkelte borger selv å vurdere hva som er bra, når han skriver: “Den eneste frihet som fortjener navnet, er å kunne forfølge sitt eget beste på sin egen måte, så lenge vi ikke forsøker frata andre den samme retten, eller hindrer dem i å oppnå den. Det er den enkeltes ansvar å ta vare på sin egen helse, enten det dreier seg om kroppslig, mental eller åndelig helsetilstand.”

Mill formulerer tre hovedargumenter mot paternalisme: (1) Den enkelte er best skikket til å vurdere sitt eget beste, og man vil maksimere den totale lykken i samfunnet hvis den enkelte får handle i samsvar med sine egne vurderinger. (2) All tvang er en krenkelse av menneskeverdet. (3) Å foreta egne valg, både gode og dårlige, er en forutsetning for utvikling av ens individualitet.

Ulike former for paternalisme

Det kan skilles mellom ulike former for paternalisme, som gjerne er organisert som motsetningspar. De viktigste er:

Hard og myk paternalisme:

Myk paternalisme forstås vanligvis dit hen at man har anledning til å hindre noen i å utføre ufrivillige handlinger man mener kan være til skade for dem eller å hindre dem midlertidig fordi man vil undersøke hvorvidt de handler frivillig. Frivillighet forstås vanligvis ut fra Aristoteles’ to kriterier: Handlingen må kunne kontrolleres av aktøren, og aktøren må ha tilstrekkelig kunnskap om hva han eller hun gjør. Ifølge den myke paternalisten må en aktør få gjennomføre en handling som vil kunne være til skade for ham eller henne hvis både kontroll- og kunnskapskriteriet er oppfylt.

Hard paternalisme tar derimot ikke stilling til om en handling er frivillig eller ikke, men vurderer utelukkende om et inngrep vil fremme en persons velferd, lykke, interesser, verdier eller lignende. Hvis aktøren velger et suboptimalt handlingsalternativ, er det ifølge den harde paternalisten legitimt å gripe inn for å sikre et best mulig resultat for aktøren.

Svak og sterk paternalisme:

En svak paternalist mener at det er legitimt å gripe inn for å sørge for at en aktør velger midler som adekvate for å oppnå de målene aktøren har, men selve målene overlates helt og fullt til aktøren selv å bestemme.

En sterk paternalist mener derimot at personer kan ha feil mål i tilværelsen, eller at de prioriterer mindre viktige mål fremfor de mer viktige, og derfor er det legitimt å hindre dem i å utføre handlinger som virkeliggjør de gale målene. Mens den svake paternalisten bare vil overstyre aktørers midler til å nå et gitt mål, mener den sterke paternalisten at både mål og midler kan overstyres.

Vid og snever paternalisme:

En vid paternalist er opptatt av alle kilder til paternalistiske inngrep, enten det dreier seg om offentlige myndigheter, religiøse samfunn, andre individer eller lignende. Den snevre paternalisten er derimot utelukkende opptatt av inngrep fra offentlige myndigheter.

Libertariansk paternalisme

Richard Thalers og Cass Sunsteins teori om libertariansk paternalisme har vært gjenstand for mye debatt i senere år. Teorien ble først formulert i artiklene ”Libertarian Paternalism” (2003) og ”Libertarian Paternalism Is Not an Oxymoron” (2003), og ble gjort kjent for et bredere publikum med boken Nudge (2008).

Den libertarianske paternalisten ønsker å ”dulte” folk i en velferdsmaksimerende retning uten å frata dem muligheten til å velge andre alternativer. Slik sett synes teorien både å tilfredsstille et sosialdemokratisk ønske om sentralstyring og et liberalt ønske om å bevare folks valgfrihet.

Thaler og Sunstein mener at det finnes en standard, definert av valgarkitekter, som enhver bør underlegge seg hvis han eller hun skal være å betrakte som rasjonell. Riktignok vil de tillate folk å handle irrasjonelt hvis de ønsker det, men standarden settes av ekspertsystemet.

Den libertarianske paternalismen er vid, da den åpner for paternalistiske inngrep fra alle mulige kilder, både statlige og ikke-statlige, men det legges mest vekt på de fordelene som kan oppnås gjennom statlige reguleringer. Frivillighet er en forutsetning, og en persons valg skal respekteres selv om valget etter paternalistens vurdering ikke er i personens beste interesse. Det skal være lett å velge bort paternalistens standardløsning, og ideelt skal man kunne gjøre det med ”ett klikk”.

Et problem med en libertariansk paternalisme, er at det er glidende overganger fra myke og svake varianter til harde og sterke, slik at det åpnes for relativt store inngrep i borgernes liv.

Omsorgsideologien

Den som tar til orde for paternalistiske tiltak, vil ofte bruke uttrykket omsorg fremfor paternalisme. Denne omsorgsideologien vil gjerne omfavne hele mennesket, der liberalismen trekker seg tilbake fra borgernes private rom. Man kan si at den liberale tradisjonen iherdig vil forsvare borgeres rett til å foreta valg som er skadelige for dem selv, for eksempel for deres helse, hvis de skulle ønske det. Helt grunnleggende er retten til selv å avgjøre hva som gir livet mening og verdi. Et autonomt liv er mulig bare såfremt en slik rettighet er garantert.

Artikkelen er sist oppdatert 8.12.17.

Videre lesning:

Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein: Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness, Yale University Press, New Haven 2008.

Sarah Conly: Against Autonomy: Justifying Coercive Paternalism, Cambridge University Press, Cambridge 2012.

Julian Le Grand og Bill New: Government Paternalism – Nanny State or Helpful Friend? Princeton University Press, Princeton/Oxford 2015.

 

videre lesning

Lars Fr. H. Svendsen

Civita-foredraget: Lars Fr. H. Svendsen om paternalisme

Statens mest grunnleggende oppgave er å beskytte den enkelte borgerens rettigheter, mot krenkelser fra andre individer, grupper og faktisk også staten selv. Men er det også statens oppgave å beskytte den enkelte borgeren mot seg selv? Hør nye episode av Civita-foredraget med Lars Fr. Svendsen om paternalisme.
IdeerLiberalismePolitisk filosofi
Nudge
Lars Fr. H. Svendsen

Nr.13 2009: Libertariansk paternalisme

Richard Thaler vant i 2017 nobelprisen i økonomi. I 2009 skrev filosof i Civita, Lars Fr. Svendsen, dette notatet om en av Thalers mest kjente teorier:
IdeerLiberalismePolitisk filosofi
Lars Kolbeinstveit

Det er ikke galt at eliten kritiserer elitisme og paternalisme

Påstanden om at Listhaug ikke skjønner at hun også tilhører ”eliten” viser bare hvordan noen av hennes politiske motstandere ønsker å misforstå henne, fremfor å diskutere sak. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Minerva.
Ideer

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Publisert: 23. mai 2022
Libertariansk paternalisme Paternalisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo