Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Nysosialisme

Publisert: 18. mars 2020

Marcel Deat Nysosialisme

Hva er nysosialisme?

Begrepet nysosialisme eller «neo-sosialisme» er mest kjent som navnet på en revisjonistisk fløy, og senere utbrytergruppe, i det franske sosialistpartiet på 1930-tallet.

Den ledende figuren for denne gruppen var Marcel Déat. Han var en av de fremste teoretikere og aktivister for en politisk retning, innenfor det franske sosialistpartiet, som ønsket å reformere sosialismen i en bestemt retning. Denne «nysosialistiske» revisjonistiske fløyen som Déat tilhørte, ønsket å forlate marxismen til fordel for en ny type samfunnsstyringsideologi, og hentet blant annet inspirasjon fra den ledende belgiske sosialisten Henri de Man og hans ideer om såkalt «planisme», eller planstyringsideologi.

Sentrale ideer

Sentralt i nysosialismens «planisme» stod en sterk statsmakt med vide fullmakter til å gripe inn i økonomien og erstatte «urasjonelle og kaotiske markeder» med «rasjonell og samordnet planlegging» – ledet av en meritokratisk-teknokratisk elite.

Retningen var anti-revolusjonær, den rettet seg i langt større grad mot middelklassen, og stod for en skrittvis og styrt innføring av sosialismen. Denne nysosialismen skulle innføres gjennom en tydelig prioritering, som startet med at staten skulle ta over kontrollen med det den tyske sosialdemokraten Rudolf Hilferding kalte «kontrollhøydene», det vil si storindustri, banker og andre viktige aktører.

Røtter

Nysosialismens samfunnsstyringsideologi hadde tydelige røtter tilbake til Saint-Simon, hans tanker i tidsskiftet Organisateur og bøkene Système industriel (1821) og Catéchisme des industriels (1823), og Sismondis Nouveaux principes d’économie politique (1826).

Både Saint-Simons og Sismondis tanker om overordnet og sentralisert samfunnsorganisering hadde tydelige autoritære trekk. Saint-Simon ga til og med åpent uttrykk for at hans styringsideologi var uforenlig med personlig frihet. Sismondi mente på sin side at sentralstyring fra én statlig instans ville være en kritisk suksessfaktor for såkalt rasjonell organisering av økonomien. Han så videre for seg at denne sentrale planleggingsorganisasjonen aller best kunne ivaretas av et bankmonopol, en banque unitaire directrice.

Forholdet til fascismen

Selv om nysosialismen opprinnelig var et svar på den fascistiske trusselen, skulle den etter hvert vise seg å dele langt mer enn en sterk appell til autoritet og nasjonal samling med den samme fascismen.

Marcel Déat brøt i 1933 ut av sosialistpartiet til Léon Blum, og dannet sammen med andre nysosialister et nytt fransknasjonalt sosialistparti, med slagordet «orden, autoritet og nasjon». Han skulle senere vekke oppsikt med å gi engasjert støtte til den infame München-avtalen med Hitler i 1938, samt å ta til orde for at Frankrike ikke skulle gå til krig mot Tyskland, etter Hitlers angrep på Polen. Déat applauderte til og med Tysklands senere okkupasjon av Nord-Frankrike, og etablerte sammen med andre kjente kollaboratører Légion des Volontaires Français, en fransk enhet av tyske Wehrmacht.

Noe lignende skulle inntreffe med Déats belgiske inspirasjonskilde Henri de Man. De Man ble gradvis mer desillusjonert med både arbeiderklassen, fagforeninger og demokratiet, og endte opp som de facto statsminister i Belgia etter den tyske okkupasjonen, en slags belgisk Quisling, fra juni 1940. Han satte raskt i gang med å gjennomføre «Het Plan de Man», som viste seg å være en korporatistisk plan med sterke autoritære og fascistiske trekk, kombinert med en hardhendt undertrykking av pressefriheten.

 

Teksten er sist oppdatert 18.3.2020.

 

videre lesning

sovjet sosialisme kommunisme

Sosialisme og sosialdemokrati

Lada sosialisme

Sosialisme

Vi kan grovt skille mellom tre ulike retninger innenfor sosialismen: kommunisme, reformsosialisme og sosialdemokrati.
IdeerSosialisme og sosialdemokrati

Kommunisme

Målet for kommunister er en samfunnsform hvor likhet, frihet og brorskap råder, hvor arbeiderklassen har overtatt produksjonsmidlene, og hvor eiendomsretten er avskaffet.
IdeerAndre ideologierKommunisme

Kontakt

Lars Peder Nordbakken Økonom
Publisert: 21. juni 2022
Sosialdemokrati Sosialisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo