Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Moral

Publisert: 14. november 2017

Hva er moral?

Moral (fra latin moralis, ”som har med sedene (mores) å gjøre”) er internaliserte og institusjonaliserte oppfatninger av hvordan vi bør handle.

Det må skilles mellom en deskriptiv og en normativ betydning av moral.

Deskriptiv betydning

(1) I den deskriptive betydningen henviser moral til et sett av personlige eller kulturelle verdier, adferdsnormer eller sedvaner. Denne deskriptive betydningen tar for seg hva som oppfattes som galt og riktig av en kultur, en gruppe eller et individ, og ikke hva som er galt eller riktig. Moral i denne forstand studeres i den deskriptive etikken.

Normativ betydning

(2) I den normative betydningen betegner moral det som er galt eller riktig, og som følgelig angir hvordan vi bør handle. Dette er i utgangspunktet uavhengig av enhver moraloppfatning som faktisk innehas av en kultur, en gruppe eller et individ.

Moral i denne forstand studeres i den normative etikken. Uttrykkene etikk og moral brukes om hverandre i dagligtalen, men i filosofien er det vanlig skille mellom dem ved å si at vi med “moral” mener et normsett og med “etikk” mener refleksjonen over dette normsettet (se etikk).

Hvis man aksepterer en normativ definisjon av en moral, er man logisk forpliktet til å betrakte bestemte handlemåter som moralsk riktige eller gale.

Hvis du for eksempel mener at 2. Moseboks forbud mot å “koke et kje i morens melk” skal tolkes slik at melke- og kjøttprodukter ikke skal spises sammen, og at dette videre er gyldig moral, så er du også forpliktet til å mene at det er galt å spise en cheeseburger. Dette følger derimot ikke av å akseptere en deskriptiv moraldefinisjon, hvor man for eksempel kan fastslå at det ifølge ortodokse jøder er galt å blande melke- og kjøttprodukter.

Moral og rett

I henhold til liberalismen er det avgjørende å skjelne mellom moralens og rettens grenser, ved at rettens grenser bør være videre enn moralens. Det innebærer at vi har en lovlig adgang til å utføre en rekke umoralske handlinger, men handlingene er like fullt umoralske. Derfor kan man med god grunn fordømme en rekke handlinger moralsk uten at man av den grunn mener at de bør forbys.

Det er ikke uvanlig at noen forsvarer en handling med at den ikke er ulovlig. Selv om man ikke kan stilles juridisk til ansvar for handlingen, betyr ikke det at man ikke kan holdes moralsk ansvarlig. Vårt moralske ansvar er mer omfattende enn det juridiske, og vi krever mer av en handling for at den skal ha moralitet enn for at den skal ha legalitet. Lovene spesifiserer bare visse minimumsbetingelser for at en handling ikke skal være straffbar. Vi vil ikke kalle et menneske moralsk godt bare fordi det ikke bryter landets lover.

 

Artikkelen er sist oppdatert 14.11.18.

 

Videre lesning:

Arne Johan Vetlesen: Hva er etikk. Universitetsforlaget 2007.

Kjell Eyvind Johansen og Arne Johan Vetlesen. Innføring i etikk. Universitetsforlaget 2000.

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Publisert: 10. mai 2022
Moral
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo