Politisk ordbok

Markedssvikt

Publisert: 9. november 2020

Hva er markedssvikt?

Økonomisk teori opererer med antakelser om såkalt fullkommen konkurranse, som vil gi velfungerende markeder som gir perfekt utnyttelse av ressursene og best mulige resultater.

I virkeligheten er ingen markeder fullkomne eller perfekte, fordi det oppstår ulike former for markedssvikt. Et marked med fullkommen konkurranse kjennetegnes ved at:

• Det er nesten uendelig mange kjøpere
• Alle kjøperne er like store, rike og mektige
• Det er nesten uendelig mange selgere
• Alle selgerne er like store, rike og mektige
• Alle produktene i et marked er helt like
• Det er fullkommen informasjon
• Det koster ikke noe å gå inn i markedet
• Det koster ikke noe å gå ut av markedet
• Firmaene maksimerer profitt
• Forbrukerne maksimerer egeninteresse
• Det er ingen transaksjonskostnader (kostnader ved å handle)

Alle avvik fra denne idealmodellen betyr at det er store eller små markedssvikt. Det kan for eksempel bety at såkalte fellesgoder ikke kan produseres i et marked, fordi det ikke lar seg gjøre å hente ut profitt fra produksjonen av disse. Et annet eksempel er at de fleste markeder er preget av begrenset eller skjevfordelt informasjon, slik at selger vet mer om produktet enn kjøperen gjør.

Også eksternaliteter, grunnrente, tilkarringsvirksomhet og ulikhet kan gi opphav til markedssvikt.

Markedssvikt kan i utgangspunktet legitimere inngrep fra for eksempel staten for å få markedet til å fungere bedre, men slike inngrep må blant annet ta hensyn til at det også finnes ulike typer styringssvikt, som gjør at heller ikke inngrep i markedene kan forventes å være fullstendig effektive.

En er ikke avhengig av å fjerne alle markedssvikter, for at markedet skal fungere godt nok og oppnå effektiv ressursutnyttelse. Man er ikke avhengig av at markedet er perfekt for at det skal fungere godt.

Artikkelen er sist oppdatert 7.11.2023.

videre lesning

Kristian KjøllesdalMarius Doksheim

SVIKT! En introduksjon til public choice

I denne pamfletten utfordres forestillingen om at myndighetene kan løse problemene markedene ikke kan løse. Ved hjelp av fagretningen public choice viser forfatterne hvordan og hvorfor myndighetene ofte ikke makter å hindre eller rette på markedssvikten – og hvorfor offentlig inngripen kan gjøre problemene større.

IdeerØkonomi og velferd

Lars Peder Nordbakken

Hva er markedsøkonomi?

Markedsøkonomien har vist seg å være overlegent alle alternativer i sin evne til å tilfredsstille materielle og immaterielle behov. Men hvilke spilleregler er en velfungerende og konkurransedrevet markedsøkonomi betinget av?

Økonomi og velferdØkonomiske systemerNæringspolitikk

Eksternaliteter

De aller fleste varer og handlinger har eksternaliteter, som kanskje enklest kan forklares som effekter på andre som du ikke tar hensyn til når du tar dine valg.

Økonomi og velferdØkonomiske systemer

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

PersonskattSkatt og avgifter

Privatistordningen

Når man er privatist kan man forbedre en karakter, ta generell eller spesiell studiekompetanse eller ta fag man ikke hadde på videregående.

Høyere utdanningUtdanning og forskning

Eierbeskatning

Eierbeskatning er den skatten en eier av en næringsformue må betale for å eie formuen.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter