Kontantstøtte

Publisert: 22. februar 2018

Hva er kontantstøtte?

Kontantstøtte er en velferdsordning som gis til foreldre av barn mellom 1 og 2 år som ikke går full dag i barnehage. Den skal bidra til at familiene skal kunne ha større valgfrihet i hvordan de organiserer omsorgen for barna. Familien skal kunne velge om de selv vil ha heltidsomsorg for barnet, om de vil bruke dagmamma eller ha barnet i barnehage. Det er tiden i barnehagen som avgjør hvor mye man får i kontantstøtte.

Kontantstøtteordningen ble innført i 1998. Hovedformålet var å bedre småbarnsfamilienes muligheter til en god barneomsorg, samtidig som det ikke var nok barnehageplasser til alle. Familier som ikke benyttet seg av eller ikke hadde tilbud om offentlige omsorgsløsninger som drives med statlig driftstilskudd, skulle kunne velge å være hjemme.

Kontantstøtten bryter med arbeidslinjen. Den er en støtte til familier som ikke har barn i barnehage, og der en av foreldrene i de fleste tilfeller ikke er yrkesaktive i perioden med små barn. Antall kontantstøttemottakere har sunket siden innføringen i 1998. Flere offentlige utvalg har anbefalt å fjerne kontantstøtten, for eksempel Barnefamilieutvalget, NOU nr. 6/2017. Utvalget foreslo å erstatte kontantstøtten med kvartalsvise opptak i barnehager. Kontantstøtten er de senere årene strammet inn noe.

Artikkelen er sist oppdatert 24.2.23. 

videre lesning

Kristin Clemet

Kontantstøtten

Skattelette i stedet for kontantstøtten? Skal man legge til rette for valgfrihet for barnefamiliene i dag, må det tenkes nytt i alle partier. Kristin Clemet i Vårt Land.

VelferdsstatenVelferdstjenesterSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Det store barneregnskapet

Et av familiepolitikkens fremste mål er at vi skal oppmuntres til å få barn. Men støtten til barnefamiliene er innrettet slik at vi får barn når vi er ”gamle”. I denne Civita-rapporten ser vi på hvordan støtten til barnefamilier er utformet, hvem som kan motta ulike former for støtte og hvilke økonomiske incentiver barnefamiliene står overfor.

VelferdsstatenOffentlige utgifterVelferdstjenester

Mathilde Fasting

Nr. 7 2015: Foreldrepermisjon og likestilling

En liberal likestillingspolitikk må sørge for at flere valg er mulige, og større aksept for ulike valg, så lenge grunnleggende rettigheter er ivaretatt. Likebehandling er viktigere enn like resultater. En liberal likestillingspolitikk må bety at alle har like rettigheter. Dette notatet ser på foreldrepermisjon med et liberalt perspektiv. Last ned og les notatet her!

VelferdsstatenLikestilling og feminismeTrygder og pensjoner

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising

Relatert

Egenandeler

Egenandeler er den delen av kostnaden en person må dekke selv for tjenester hvor resten av finansieringen er dekket på andre måter.

Offentlige utgifterVelferdstjenester

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Universelle ordninger

Innenfor velferdsstaten betegner universelle ordninger en type ordninger som gis til alle, eller som alle i en gitt situasjon har rett til. Motsatsen er behovsprøvde ordninger, som bare gis til dem som har et etterprøvbart behov, som regel lav inntekt.

VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft

Velferdsprofitører

Begrepet velferdsprofitør er en nedsettende betegnelse skapt og brukt av den radikale venstresiden om private velferdsaktører med profittmotiv.

Private i velferdenØkonomi og velferdVelferdstjenester

Familie

Hvordan begrepet familie defineres, har variert historisk og mellom kulturer. I Norge og de fleste andre kulturer har begrepet tradisjonelt betegnet kjernefamilien. I dag er familiebegrepet utvidet.

Politikk og samfunn

Narkotika

Narkotika er en samlebetegnelse for ulike rusmidler, og brukes gjerne om de fleste andre rusmidler enn alkohol og tobakk.

Ruspolitikk