Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Konsensus

Publisert: 9. februar 2021

stortinssalen

Hva er konsensus?

Konsensus betyr at alle er enige.

Man kan kun få optimalt samsvar mellom velgernes ønsker og den faktiske politikken, dersom man oppnår enstemmighet – ikke bare mellom partiene, men også mellom alle velgerne. Det sier seg selv at det er utrolig vanskelig å få alle landets borgere til å bli enige.

Likevel er enstemmighet og konsensus, det vil si at alle (partiene) er enige om hva som bør gjøres, nokså vanlig i norsk politikk, og mye vekt legges på samarbeid over partigrensene og det å komme frem til kompromisser. Det gjelder spesielt i store og langsiktige saker. Konsensusprinsippet er spesielt vanlig for å komme frem til internasjonale avtaler, fordi alle land har suverenitet.

Politikk etter konsensusprinsippet er kanskje krevende, men det er en god måte å oppnå gode beslutninger på. Når alle er enige, kan ingen få det bedre uten at noen andre får det verre. Hvis alle hadde fullstendig rett til å bestemme over sine egne liv, ville konsensusprinsippet vært den eneste mulige måten å drive politikk på. Det er derfor internasjonale avtaler må inngås ved konsensus: Ingen land kan bestemme over andre land. Alle må være enige.

Svakheter ved konsensus

Men konsensus har også store svakheter. Enstemmighet er i dag et tegn på diktatur, ikke demokrati. Det sier seg selv at en evig søken etter enstemmighet, i den demokratiske formen, vil ta svært lang tid, og på svært mange områder vil det sannsynligvis aldri oppnås enighet. Dette problemet blir større, jo flere som er med på beslutningen. Derfor fungerer konsensusprinsippet godt i avgjørelser mellom to personer (som i kjøp og salg), men dårlig i spørsmål der hele landets befolkning må enes for at alle skal være fornøyd. For eksempel ville det, hvis folk er strengt egeninteressert, være vanskelig å få til omfordeling, siden man da må ta fra noen, og disse sannsynligvis vil nekte. Derfor kan man nok konkludere med at det hadde vært mindre politikk og mer marked dersom politikerne, eller enda mer hele befolkningen, måtte enes om enhver politisk beslutning.

Flertall

Et mer effektivt system for løsning av politiske spørsmål er flertallsprinsippet, at en avgjørelse avhenger av at de fleste er enige. Men effektiviteten kommer på bekostning av rettferdighet: Et flertall gjør, i motsetning til konsensus, at noen kommer dårligere ut av avgjørelsen enn hva som er optimalt. Når det er flertall, er det et mindretall som er uenig. Derfor bør ikke alle spørsmål overlates til flertallsavgjørelser.

I teorien kan man regne seg frem til det ”optimale” flertall, ved å veie tiden det tar å komme til enighet mot tapet de uenige opplever. Vi får da en skala, som går fra enstemmighet, med stort tap av tid, men der ingen er uenige, til at en diktator avgjør, raskt, men der alle andre enn diktatoren selv er misfornøyd med beslutningen. Det optimale flertall blir dermed et sted på denne skalaen – det stedet der de samlede kostnadene er minst. I en liten gruppe, for eksempel i en familie, vil det optimale flertall ligge nær konsensus. Jo større gruppen blir, jo nærmere diktatoriske avgjørelser kommer vi.

Teksten er sist oppdatert 14.2.2022.

 

videre lesning

Marius DoksheimKristian Kjøllesdal

SVIKT! En introduksjon til public choice

I denne pamfletten utfordres forestillingen om at myndighetene kan løse problemene markedene ikke kan løse. Ved hjelp av fagretningen public choice viser forfatterne hvordan og hvorfor myndighetene ofte ikke makter å hindre eller rette på markedssvikten – og hvorfor offentlig inngripen kan gjøre problemene større.
IdeerØkonomi
Bård Larsen

Nr.3 2014: Hvem bygget landet? Om norsk konsensus og veien dit

Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Dette notatet ser på tematikken gjennom et kronologisk sveip, fra mellomkrigstidens ganske sterke motsetninger frem mot det ganske konsensuspregede som har kjennetegnet norsk politikk i lang tid.
Velferdsstaten
skatt

Hestehandel

Hestehandel betyr at en politiker stemmer for en annens sak, i bytte mot at den andre politikeren stemmer for hans sak. 
DemokratiPolitikk og samfunn

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 14. februar 2022
Public choice
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
Afrika Imperialisme Kolonialisme

Imperialisme

Imperialisme er et politisk teoretisk begrep og en (stats-)ideologi som beskriver en stats utvidelse utover egne grenser.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Konføderalisme

Føderalisme kan beskrives som noe som er «over-nasjonalt», mens konføderalisme kan beskrives som noe som er «trans-nasjonalt».
InternasjonaltInternasjonale institusjoner
penger lås sanksjoner

Sanksjoner

Økonomiske sanksjoner er et diplomatisk virkemiddel som brukes for å påføre økonomiske kostnader på en annen stat for å påvirke eller tvinge den sanksjonerte staten til å endre adferd.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterRettsstat
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo