Transaksjonskostnader

Publisert: 17. desember 2020

Hva er transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader handler om at selve handelen ikke foregår på en optimal måte. Tid er penger. Siden tiden du bruker på å gjennomføre en handel, er tid du kunne brukt på noe annet, har transaksjonen en alternativkostnad. Det er flere typer transaksjonskostnader:

søke- og informasjonskostnader, kostnadene ved å lete etter riktig produkt o.l.
forhandlingskostnader, kostnadene ved å komme til enighet med selgeren av produktet
håndhevingskostnader, kostnadene ved å gjennomføre handelen

Enhver handel medfører transaksjonskostnader: Kjøper og selger må finne hverandre, enes om hva de skal bytte og skaffe garantier for at den andre parten overholder avtalen.

Løsninger på transaksjonskostnader

Markedet kan selv ordne opp med de fleste transaksjonskostnader. I 1937 skrev Ronald Coase artikkelen The Nature of the Firm, hvor han argumenterte for at selskaper eksisterer fordi de reduserer transaksjonskostnadene.

I et tilfelle hvor alle kjøp og bytter skal reguleres av egne, spesifikke kontrakter, ville man nesten ikke gjort annet enn å forhandle kontrakter. I et selskap, derimot, er det ikke nødvendig å forhandle nye kontrakter for alle situasjoner som oppstår, blant annet fordi arbeidsforholdet er definert i ansettelseskontrakten. På denne måten reduserer markedet kostnadene ved samarbeid.

Markedet tar seg også av mange av kostnadene ved informasjonssøk. Eksempelvis finnes det jobbportaler, som finn.no, som samler jobbannonser, mens andre selskaper sammenligner priser fra ulike tilbydere av varer og tjenester. Disse private initiativene senker transaksjonskostnadene ved informasjonssøk betraktelig.

Selv om markedet kan ta seg av mange av transaksjonskostnadene, er myndighetene bedre egnet i enkelte tilfeller.

Staten kan spille en viktig rolle, både for å senke transaksjonskostnadene, og for å øke dem der dette er å foretrekke. Eksempelvis har vi et politivesen som håndhever loven og en domstol som tolker den. Begge reduserer transaksjonskostnader. Begrunnelsen for myndighetenes inntreden er at dette reduserer kostnadene for konsumentene og produsentene, slik at markedet fungerer bedre. Det kan også innebære at man antar markedet selv ikke er i stand til å skaffe til veie like god informasjon.