Hva er teknokrati?

 

Flickr.com Foto: Christian A. Calmeyer
Flickr.com Foto: Christian A. Calmeyer

 

Teknokrati (fra gresk tekhne, «ferdighet», og kratos, «styre») betyr ekspertvelde. Det er en styreform hvor beslutningsmakten ligger hos eksperter, ikke folkevalgte politikere. De personene med fremst fagkompetanse på hvert enkelt felt skal styre over dette feltet: Finansministeren er toppøkonom, forsvarsministeren er general, helseministeren er overlege, justisministeren er toppjurist, forsknings- og utdanningsministeren er professor og så videre. Det er ikke popularitet, politiske ressurser eller retoriske evner, men kompetansen til den enkelte som legitimerer dens makt. Teknokrati er nært beslektet med betegnelsen meritokrati.

Tanken med et teknokrati er at personer med dyp innsikt i samfunnets utfordringer, bør styre, fordi de vet best – de treffer de beste beslutningene. Hvis vi sammenligner samfunnet med et skip som vi skal ut å reise med: Vi vil ikke at hvem som helst skal styre dette skipet, men personer med ferdigheter til å reise på sjøen, kjennskap til skipet og kunnskap om navigasjon og reglene og kravene for å ferdes på sjøen.

En forkjemper for teknokrati vil gjerne hevde at folket ikke er kyndige og kunnskapsrike nok til å styre selv eller bestemme hvem som skal styre for seg. Makten må ligge hos de kompetente, ikke hos folket, men heller ikke hos ukyndige og egoistiske eneherskere. De kompetente ekspertene skal ha all makt og styre de andre medlemmene i samfunnet. Et teknokrati innebærer altså et samfunnsideal der makt og kompetanse faller sammen. Samfunnet skal organiseres som en pyramide (som henger i toppen), fordi man mener at det vil gagne alle om ekspertene er på toppen av samfunnet.

Teknokrati brukes ofte som en nedsettende betegnelse på et samfunn der ekspertene styrer utviklingen på bekostning av vanlige folk. Populistiske bevegelser kan for eksempel oppstå i kjølvannet av det man oppfatter som et for teknokratisk styrt samfunn. I sin reneste form innebærer da også teknokrati et samfunn uten folkevalgte, altså politikere. Et slikt teknokrati, uten demokratisk valgte politikere, mangler demokratisk legitimitet.

Til tross for at teknokrati i sin reneste form ikke praktiseres noe sted i dag, er det ikke uvanlig med avarter av og elementer fra teknokrati i verden, for eksempel i Norge. Menneskene som daglig jobber i embetsverket, departementer, direktorater og lignende, er ikke demokratisk valg, men de bistår de folkevalgte med kunnskap og ferdigheter og iverksetter lover og bestemmelser som kommer fra de demokratisk valgte politikerne. De er kompetente eksperter innenfor sine fagområder og får makt på bakgrunn av sin kompetanse – de er teknokrater.

 

Teksten er skrevet av Aslak Versto Storsletten og er sist oppdatert 26.2.2021.

Videre lesning:

Hva er liberalt demokrati?

Hva betyr autoritær?

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »