Hva er Statsforvalteren?

 

 

Statsforvalteren er fellesbetegnelsen for statens representant i fylkene og ble fem til 31. desember 2020 kalt fylkesmannen eller fylkesmannsembetet. Statsforvalteren har ansvaret for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringen. Men statsforvalteren er også et viktig bindeledd mellom kommunene og de sentrale myndighetene på en rekke overordnede samfunnsområder hvor statsforvalteren har sektormyndighet.

Etter regionreformen som trådte i kraft 1. januar 2020, er det ti statsforvaltere i Norge: Agder, Innlandet, Nordland, Møre og Romsdal, Oslo og Viken, Rogaland, Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, og Vestland. Disse administreres gjennom Statsforvalterens fellestjenester, som har hovedkontor i Arendal.

Statsforvalterembetet ble formelt innført i 1662, da Norge som en del av Kongedømmet Danmark-Norge ble delt inn i amt (underamt) og fire stiftamt (overamt) til erstatning for de tradisjonelle lenene i den norske statsadministrasjonen. Dette var et resultat av innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660, og ordningen med under- og overamt ble først endret igjen da stiftamtene ble avskaffet 1. januar 1919 og betegnelsen på de daværende 19 amtene, inkludert Oslo, ble endret til fylke.

Etter at formannskapslovene ble vedtatt i 1837, ble statsforvalteren også leder av de nye fylkeskommunene. Disse omfattet alle landkommuner eller det som ble kalt herreder innenfor fylkenes grenser, og i 1976 ble det innført direkte valg til fylkeskommunene. Med denne reformen fulgte også etableringen av fylkeskommunen som selvstendig administrativ enhet, ledet av en fylkesrådmann, og et fylkesting med egen beskatningsrett. Dette svekket til en viss grad statsforvalterembetets stilling og derved statens rolle i styringen av fylkeskommunen.

Statsforvalteren er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og styres gjennom Instruks for fylkesmenn (har per 1.2.2021 ikke endret navn) samt virksomhets- og økonomiinstruksen og tildelingsbrevet fra departementet. Men som sektormyndighet på mange sentrale politikkområder representerer statsforvalteren også flere andre departementer, direktorater og statlige tilsyn. Statsforvalterens rolle er på vegne av staten å drive kontroll, tilsyn og veiledning av kommuner og fylkeskommuner, det vil si oppgaver som også utføres av mange regionale statlige sektororganer som statsforvalteren kan samarbeide med.

De viktigste oppgavene statsforvalterne har er å utføre kontrolloppgaver på vegne av departementene og deres underliggende etater, å kontrollere kommunene og fylkeskommunens virksomhet og å være klageinstans for kommunale og fylkeskommunale vedtak. Som bindeledd mellom stat og kommune forventes statsforvalterne å inneha overordnet fagkunnskap på de samfunnsområdene hvor embetet har myndighet, og lokalkunnskap om de kommunene og fylkeskommunene de driver kontroll, tilsyn og veiledning overfor.

Statsforvalteren har også en viktig funksjon som rettssikkerhetsmyndighet for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner. Som statens representant i fylket skal statsforvalteren sikre at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i den offentlige forvaltningen. Dessuten skal statsforvalteren samordne statlige virksomheter og deres arbeid mot kommunene, samtidig som statsforvalteren skal arbeide på vegne av og ta initiativer som er til beste for fylket.

 

Teksten er skrevet av Jan Erik Grindheim og er sist oppdatert 1.2.2021.

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »