Profitt

Publisert: 15. desember 2017

Hva er profitt?

Profitt er forskjellen mellom inntekten du får når du selger en vare eller tjeneste, og hva det koster deg å kjøpe eller produsere varen eller tjenesten (inntekter minus kostnader). Profitt betyr det samme som overskudd eller fortjeneste.

Utbytte bruker vi om penger som eieren henter ut av et selskap eller en virksomhet. Utbytte fordeles basert på eierandel. Utbytte er «lønn» på den investerte kapitalen. For foretak der eieren(e) selv jobber i bedriften, er det i praksis ikke noen forskjell på utbytte og vanlig lønn, og skattenivået er også ganske likt.

Det er fullt mulig å drive med profitt uten å ta ut utbytte. Det betyr at man lar overskuddet bli igjen i virksomheten, og for eksempel bruker det til å videreutvikle bedriften eller varene og tjenestene man leverer. Det er også mulig å ta ut utbytte uten å drive med profitt en stund, men over tid vil dette selvsagt tappe bedriften for ressurser.

Avkastning er et annet begrep for lønnsomhet, som brukes når man ser på hvor stor profitten er relativ til investeringen som er gjort, og som regel også målt opp mot hvor lang tid det har gått. Dette kan man regne om til en årlig avkastning, gjerne målt i prosent, slik investorer som sammenligner ulike investeringsmuligheter typisk gjør. En eier som selger seg ut til en høyere pris enn hva han kjøpte seg inn for, kan ha avkastning på investeringen – helt uten utbytte.

Formålet med profitt

Vanligvis antar vi at bedrifter prøver å oppnå størst mulig profitt. Det er ikke en helt korrekt antakelse, siden bedrifter også kan ha andre mål, for eksempel ønsker mange av dem å ta et utvidet samfunnsansvar.

Men alle bedrifter søker profitt, fordi ingen bedrift kan overleve på lang sikt uten å være lønnsom – med mindre det stadig skytes inn ny kapital.

Noen bedrifter satser mer på vekst i omsetning enn på å generere løpende overskudd – selskaper som Amazon og Spotify kan drive i mange tiår uten overskudd. Det er likevel å tjene penger som er målet på lang sikt, og forventningen om dette gjør at selskapene får tilgang på ny kapital.

Om bedriften derimot ikke har som mål å generere overskudd, kaller vi den som regel heller en ideell virksomhet, i motsetning til en kommersiell virksomhet, som er en bedrift med mål om å tjene penger.

Et relativt nytt begrep i denne sammenhengen er en såkalt sosial entreprenør. Det benyttes gjerne om aktører som har som hovedformål å løse et eller annet samfunnsproblem, men som ser det som formålstjenlig å tjene penger og gå med overskudd. Fra et eksternt og regulatorisk synspunkt kan det være vanskelig å skille mellom en sosial entreprenør og en «vanlig» bedrift, og overgangen er glidende.

Fordeler ved profitt

Hvis en bedrift greier å senke kostnadene uten at inntektene synker tilsvarende, eller øke inntektene uten at kostnadene øker tilsvarende, har bedriften funnet en mer effektiv løsning på et behov, og profitten øker. Profitt kan derfor sees som en belønning for å utnytte ressursene best mulig. Dette er spesielt viktig på samfunnsnivå, fordi profitten gjør at vellykkede løsninger spres, mens de som leverer dårligst og minst effektivt, forsvinner.

Effektiv ressursbruk

Dette skjer gjennom konkurranse, der de mer lønnsomme bedriftene utkonkurrerer de mindre lønnsomme over tid. Det kan de gjøre fordi den mest lønnsomme og effektive bedriften kan tilby varen eller tjenesten til en lavere pris enn konkurrenten, for å tiltrekke seg flere kunder eller vinne flere anbud. Dermed begrenser også konkurranse profitten. Aktørene vil stadig være på jakt etter nye måter å øke verdien for kundene på – slik at de vil betale mer – eller senke kostnadene uten at det går ut over betalingsviljen.

Muligheten for profitt bidrar til å trekke ressurser til de områdene hvor ressursene er mest etterspurt. Dersom profitten er høy i en sektor eller en bedrift, fungerer det som et signal til andre om at de bør sette sine ressurser inn på dette området, helt til profitten synker ned til samme nivå som de andre investeringsmulighetene med tilsvarende risiko.

Et eksempel kan være et land eller område som rammes av tørke. Når tilbudet av matvarer går ned, går prisen opp. Når prisen øker, vil den økte lønnsomheten kunne tiltrekke flere aktører til markedet, som setter sine ressurser inn for å produsere eller skaffe mat for salg. Så lenge det er mulig å produsere (eller importere) mer mat, vil det skje – helt til konkurransen fører prisene ned igjen til nivået der tilbudet fyller etterspørselen.

Dermed kan muligheter for profitt sørge for at behovene blir møtt så raskt som mulig. Om man for eksempel setter et tak på prisene eller profitten i en slik situasjon, kan det bidra til at det tar lengre tid å dekke etterspørselen, siden det ikke er like attraktivt å flytte innsatsen til det aktuelle området.

Nyskaping

Profitt er også betaling for å ta økonomisk risiko. Å starte en bedrift, utvide virksomheten, prøve ut nye måter å drive virksomheten på eller utvikle nye varer og tjenester er eksempler på aktivitet som innebærer økonomisk risiko – du risikerer å miste pengene og tiden du har investert. Uten mulighet for profitt, er det liten grunn til å ta risiko. Derfor er mulighet for profitt ofte en forutsetning for innovasjon og nyskaping.

Ulemper ved profitt

Det er ingen innebygget motsetning mellom profitt og samfunnets beste. Men det finnes situasjoner hvor profitt gir uheldige insentiver. Dersom det for eksempel er vanskelig eller umulig å vurdere kvaliteten på tjenesten for den som skal kjøpe den, kan målet om høyest mulig profitt føre til at bedriftene kutter i kvaliteten for å spare penger, uten at kundene kan oppdage det. Da kan bedriftene også potensielt presse de ansattes lønninger ned, ettersom det ikke er så farlig om de mister dyktige medarbeidere. Eller dersom det ikke er konkurranse, men én aktør har monopol, kan målet om høyest mulig profitt gi høye priser og et lavt tilbud.

Dette kan være grunner til å regulere eller legge begrensninger på markedene. I Norge har vi blant annet et konkurransetilsyn, vi har offentlige og private ordninger for å sertifisere eller garantere for kvaliteten i varene og tjenestene, og vi har regler og sedvaner for å forhandle lønn og pensjon (trepartssamarbeidet).

Det er svært få norske politikere som er motstandere av profitt i det private næringslivet. Den politiske debatten om profitt dreier seg om mulighet for profitt i offentlig finansierte tjenester, og særlig de «myke» tjenestene innen helse og omsorg.

Partiene til venstre er skeptiske til at det hentes utbytte, eller på annen måte tas profitt ut av disse virksomhetene, og mener at man bør begrense rommet for kommersielle aktører og utbytte. Partiene til høyre mener at muligheten for profitt kan anspore til innovasjon og effektivisering også i disse tjenestene, og at kommersielle aktører derfor fortsatt bør få slippe til i noen av tjenestene, som sykehjem og barnehager. På andre områder, som skole, er det kun Frp av stortingspartiene som vil åpne for kommersielle aktører og profitt.

Teksten er sist oppdatert 25.5.2022.