Mulighetslikhet

Publisert: 27. mai 2019

Hva er mulighetslikhet?

Mulighetslikhet er et politisk ideal som motsetter seg at goder og makt i et samfunn skal fordeles ut fra hvilken bakgrunn noen har, for eksempel om vedkommende tilhører en bestemt klasse. I stedet for medfødte, sosiale privilegier skal snarere den enkeltes naturlige evner og innsats være det utslagsgivende. Individet settes i sentrum, snarere enn gruppen individet er en del av. I et samfunn med mulighetslikhet vil det oppstå resultatulikhet fordi individer ikke vil ha samme naturlige evner eller gjøre samme innsats.

Tanken er at man bør skape et relativt likt utgangspunkt for alle, og deretter har den enkelte et ansvar for å forvalte dette utgangspunktet best mulig. Det engelske uttrykket equality of opportunity oversettes ofte med ”sjanselikhet” på norsk, men dette er misvisende fordi det skaper inntrykk av livet som et lotteri, løsrevet fra hvilken innsats den enkelte gjør, og snarere ser på det som et resultat av tilfeldigheter, flaks og uflaks.

Minimal mulighetslikhet

Vi kan skille mellom minimal, moderat og radikal mulighetslikhet. Den minimale konsepsjonen sier at blant annet etnisitet, tro og kjønn ikke skal være avgjørende for noens rett til å få en utdannelse, jobb eller lignende. Kompetanse skal her være det eneste relevante hensynet. En annen betegnelse for dette er ”formal mulighetslikhet”.

De fleste vil hevde at dette er et for lite ambisiøst begrep om mulighetslikhet fordi det vil tillate innholdsmessige ulikheter i muligheter til å reproduseres nærmest i det uendelige. Vi kunne for eksempel tenke oss at det er en regel at bare individer som behersker latin kan arbeide i statsforvaltningen. En slik bestemmelse vil respektere prinsippet om formal mulighetslikhet, men vi kan samtidig anta at det vil være en høyst begrenset del av befolkningen som overhodet har mulighet til å lære seg latin, og derfor vil den reelle muligheten til å få en slik stilling være svært ulikt fordelt.

Moderat mulighetslikhet

Mange vil i tillegg kreve at alle skal ha muligheten til å få den samme kompetansen, og tar da til orde for moderat mulighetslikhet. Enhver, uansett sosial bakgrunn og lignende, skal da ha de samme mulighetene til å oppnå en gitt utdannelse eller jobb ut fra de naturlige talentene vedkommende har.

Mulighetslikhet i denne forstand finnes ikke i noe eksisterende samfunn. Den sosiale mobiliteten er ikke så stor som man kunne ønske, og utdannelse og yrkesvalg blir i svært stor utstrekning reprodusert fra én generasjon til den neste. Det vil derfor kreves svært radikale grep for å innføre moderat mulighetslikhet. For eksempel spiller familiebakgrunn så stor rolle at vi ville måtte avskaffe familien som institusjon og la staten overta all barneoppdragelse.

Radikal mulighetslikhet

Enkelte vil likevel ta til orde for en enda mer radikal form for mulighetsulikhet, hvor man ikke bare skal sikre at alle med de samme naturlige evnene skal ha de samme mulighetene, men hvor staten også skal kompensere for forskjeller i evne, dvs. at ethvert individ, uavhengig av både sosial bakgrunn og naturlig evne, skal ha samme mulighet til å oppnå en gitt stilling eller liknende.

Et argument for radikal mulighetslikhet er at det ikke er rettferdig at folk belønnes eller straffes for å ha blitt født inn i verden med visse naturlige evner, siden det ikke er deres egen fortjeneste at de er født med gitte evner. Hvilke evner man fødes med er spørsmål om flaks og uflaks i livets store lotteri. Vi bør derfor kompensere for slik flaks og uflaks, slik at alle stiller helt likt i konkurransen, uansett hvilke naturlige evner de måtte ha. Én slik evne er evnen til å ville gjøre en innsats, og derfor bør heller ikke den innsatsen en person legger i noe, være utslagsgivende for hvilket utkomme vedkommende får.

Denne konsepsjonen av mulighetslikhet vil i realiteten være identisk med resultatlikhet. I et scenario hvor alle ulikheter i sosial tilhørighet og naturlige evner, både miljø og arv, skal være utlignet, vil en ulikhet i resultat ikke kunne skyldes annet enn flaks og uflaks som det bør kompenseres for. Hvis en slik form for likhet skulle forsøkes realisert, vil den innebære at alle mennesker må behandles ulikt, hvor enkelte med overlegg får sitt potensial redusert mens andre får det økt. Personlig ansvar og individuell frihet vil ikke kunne finnes i et slikt samfunn.

I praksis

Modellen vi finner i liberale demokratier er en mellomløsning mellom minimal og moderat resultatlikhet, en svak, moderat mulighetslikhet. Ulike samfunn befinner seg ulike steder innenfor et kontinuum her, hvor de i ulik utstrekning vil kompensere for ulikhet i naturlige evner og sosial tilhørighet. Den mest utbredte varianten er en modell med et definert gulv, en minstestandard, der alle skal være sikret et visst nivå av helse, utdannelse, materielle goder etc., men der andre ressurser kan være svært ulikt fordelt. I tillegg vil for eksempel ulike kvoteringsordninger brukes til å oppnå en utjevning av muligheter.

Artikkelen er sist oppdatert 12.6.24.

Videre lesning:

Arneson, Richard: ”Equality of Opportunity”, Stanford Encyclopedia of Philosophy2015. https://plato.stanford.edu/entries/equal-opportunity/

Clayton, Matthew og Andre Williams (red.): The Ideal of Equality, St. Martins Press, New York 2000.

Mason, Andrew: Leveling the Playing Field: The Idea of Equality of Opportunity and Its Place in Egalitarian Thought, Oxford University Press,.Oxford 2006.

Pojman, Louis P. og Robert Westmoreland (red.): Equality. Selected Readings, Oxford University Press, New York/Oxford 1997.

White, Stuart: Equality, Polity Press, Cambridge 2007.