Foreldrepermisjon

Publisert: 14. mars 2018

Hva er foreldrepermisjon?

Foreldrepermisjon gir foreldre rett til betalt permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Rettigheten er regulert i arbeidsmiljøloven.

Foreldre har rett til permisjon i til sammen 49 uker (med 100 prosent betaling) i forbindelse med fødsel. Disse 49 ukene omfatter mors rett til permisjon i inntil 15 uker under svangerskapet og seks ukers permisjon etter fødselen. I tillegg til disse 49 ukene har hver av foreldrene rett til ett års ubetalt permisjon hver for hver fødsel. Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter det første året.

I 1946 fikk norske kvinner rett til 12 ukers betalt barselpermisjon. Denne rettigheten ble utvidet til 18 uker i 1977, og videre til 22 uker i 1988. I 1993 ble permisjonstiden utvidet til 42 uker med full lønn, eller 52 uker med 80 prosent lønn. Fra 2019 er permisjonen 49 uker med 100 prosent dekningsgrad eller 59 uker med 80 prosent dekningsgrad opp til 6 G. Det har kun vært en justering på til sammen syv uker de siste 25 årene. Fire av dem har vært begrunnet med utvidelse av fedrekvoten, fars pålagte del av foreldrepermisjonen.

Fra 2019 er foreldrepermisjonen tredelt. Far og mor får hver sin kvote på 15 uker, og de resterende 16 ukene kan fritt deles mellom foreldrene. Tre uker før fødsel og seks uker etter fødsel er fremdeles forbeholdt mor av helsemessige årsaker, slik at mor til sammen har en kvote på 18 uker. Far har ikke selvstendig opptjeningsrett, noe som betyr at far ikke får ta ut sin kvote på 15 uker dersom ikke mor er i aktivitet (arbeid eller utdanning).

Artikkelen er sist oppdatert 16.1.20.

videre lesning

Lars Kolbeinstveit

Foreldrepermisjonen bør bli kortere for å finansiere selvstendig opptjeningsrett for fedre

Lars Kolbeinstveit hos Verdidebatt: Fedre bør få selvstendig opptjeningsrett. Men foreldrene må ordne opp selv og kutte i den totale permen. Reduseres den totale foreldrepermlengden litt får vi råd til å gi fedre fulle rettigheter.

ArbeidslivVelferdsstatenLikestilling og feminismeTrygder og pensjoner

Mathilde Fasting

Nr. 7 2015: Foreldrepermisjon og likestilling

En liberal likestillingspolitikk må sørge for at flere valg er mulige, og større aksept for ulike valg, så lenge grunnleggende rettigheter er ivaretatt. Likebehandling er viktigere enn like resultater. En liberal likestillingspolitikk må bety at alle har like rettigheter. Dette notatet ser på foreldrepermisjon med et liberalt perspektiv. Last ned og les notatet her!

VelferdsstatenLikestilling og feminismeTrygder og pensjoner

Mathilde Fasting

Det store barneregnskapet

Et av familiepolitikkens fremste mål er at vi skal oppmuntres til å få barn. Men støtten til barnefamiliene er innrettet slik at vi får barn når vi er ”gamle”. I denne Civita-rapporten ser vi på hvordan støtten til barnefamilier er utformet, hvem som kan motta ulike former for støtte og hvilke økonomiske incentiver barnefamiliene står overfor.

VelferdsstatenOffentlige utgifterVelferdstjenester

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising

Relatert

Egenandeler

Egenandeler er den delen av kostnaden en person må dekke selv for tjenester hvor resten av finansieringen er dekket på andre måter.

Offentlige utgifterVelferdstjenester

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Universelle ordninger

Innenfor velferdsstaten betegner universelle ordninger en type ordninger som gis til alle, eller som alle i en gitt situasjon har rett til. Motsatsen er behovsprøvde ordninger, som bare gis til dem som har et etterprøvbart behov, som regel lav inntekt.

VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft

Velferdsprofitører

Begrepet velferdsprofitør er en nedsettende betegnelse skapt og brukt av den radikale venstresiden om private velferdsaktører med profittmotiv.

Private i velferdenØkonomi og velferdVelferdstjenester

Familie

Hvordan begrepet familie defineres, har variert historisk og mellom kulturer. I Norge og de fleste andre kulturer har begrepet tradisjonelt betegnet kjernefamilien. I dag er familiebegrepet utvidet.

Politikk og samfunn

Narkotika

Narkotika er en samlebetegnelse for ulike rusmidler, og brukes gjerne om de fleste andre rusmidler enn alkohol og tobakk.

Ruspolitikk