Systemkritikk som populærkultur
Ove Vanebo, rådgiver i Civita, skriver om filmen The Hunger Games: Statsstyret i The Hunger Game er undertrykkelse satt i system. Det er både hårreisende og småvittig når menneskene rundt spillet aksepterer kaldblodige drap på små barn, men blir indignerte over Katniss’ manglende høflighet og dannelse. Men selv om hele settingen virker frastøtende, er grusomheten også noe som eksisterer innenfor rammene av den menneskelige natur.
Publisert: 11. april 2012
Ove Vanebo, rådgiver i Civita, skriver om filmen «The Hunger Games»:
«Statsstyret i The Hunger Game er undertrykkelse satt i system. Det er både hårreisende og småvittig når menneskene rundt spillet aksepterer kaldblodige drap på små barn, men blir indignerte over Katniss’ manglende høflighet og dannelse. Men selv om hele settingen virker frastøtende, er grusomheten også noe som eksisterer innenfor rammene av den menneskelige natur.»
Les artikkelen hos Minerva.
Relatert
Det danske eksperiment
Erna har mer å frykte
Hva kan egentlig økonomer (og alle andre) vite om økonomien?
Norge må innse at verden er endret
Norges alenegang er ikke en styrke
