Relativt dårlig om konkurranse
Uansett hvor mye du strever for å bli bedre, hjelper det lite hvis naboen blir enda bedre,” skriver Thomas Hylland Eriksen i Dagbladet. Eh, nei, Hylland Eriksen. Det hjelper faktisk at du strever. Du kan faktisk bli bedre selv, selv om naboen blir enda bedre. Det er i grunn slik samfunnet går fremover, svarer Kristian Tonning Riise.
Publisert: 9. februar 2012
Av Kristian Tonning Riise, prosjektmedarbeider i Civita.
“Det er et stort paradoks ved konkurranse. På den ene siden er den nødvendig for alt framskritt og all utvikling; men på den andre siden er det aldri plass til mer enn tre på pallen. Uansett hvor mye du strever for å bli bedre, hjelper det lite hvis naboen blir enda bedre.” – skriver Thomas Hylland Eriksen i Dagbladet.
Eh, nei, Hylland Eriksen. Det hjelper faktisk at du strever. Du kan faktisk bli bedre selv, selv om naboen blir enda bedre. Det er i grunn slik samfunnet går fremover.
Hylland Eriksen gir i det hele tatt uttrykk for et ganske bedrøvelig menneskesyn. “Vi er alle, relativt sett, dårligere på noe”, er mentaliteten. Hva om vi heller kunne tenkt: dette er jeg god på, og her kan jeg utvikle meg. Så utrolig mye bedre det er for samfunnet. Petter Northug inspirerer mange til å bli bedre på ski, og det hjelper selv om de kanskje aldri kommer til å bli like gode som Petter Northug.
Det hviler et interessant mindreverdighetskompleks bak denne bedrøvelige tankegangen som Hylland Eriksen forfekter. Denne manglende evnen til å glede seg over egen fremgang uten å måtte relatere den til noen andre. Nei, jeg synes faktisk det hjelper at jeg kommer i bedre form når jeg er på treningssenteret, selv om jeg vet at mange andre kommer i enda bedre form enn meg.
På samme måte hjelper det også at Hylland Eriksen tenker, selv om veldig mange andre tenker betraktelig lenger og bedre.
Bedre er generelt bra.
Innlegget er publisert på Tonning Riises blogg 9.2.12.