Norge er en av de mest europeiske nasjonene i Europa
Vi kan takke Europa for det meste av det i dag som regnes som norsk kultur og norske verdier. Det er den norske fiskerbonden vi skal takke for at disse europeiske ideene ble spredd til Norge.
Publisert: 2. juni 2018
Vi kan takke Europa for det meste av det i dag som regnes som norsk kultur og norske verdier. Det er den norske fiskerbonden vi skal takke for at disse europeiske ideene ble spredd til Norge.
Debatten om norsk kultur er en gjenganger, senest etter at daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland fra Høyre og nestleder i Senterpartiet Ola Borten Moe i fjor sommer mente at norsk verdier var under press. Programkomiteen i mitt eget parti, Høyre, har sågar foreslått en norsk kulturkanon, etter modell fra Danmark, for å løfte opp frem den norske kulturarven.
Et fellestrekk ved de mange debattene er at det synes å være bred enighet om at norsk kultur og norske verdier ikke bare er verdifulle og spesielle nok til å beskyttes, men at de også er distinkt norske. Med dette mener jeg at mange i Norge tilsynelatende tror at vårt velutviklede og velstående samfunn kommer som et resultat av hva vi i Norge selv har klekket ut av ideer og kulturarv.
Man kunne ikke tatt mer feil.
Vi må aldri glemme at Norge alltid har vært godt innenfor den brede vestlige og europeiske kulturkrets. Og takk Gud – en av de de viktigste europeiske kulturimportene – for det. De norskeste av de norske verdiene, som ytringsfrihet, demokrati, den moderne rettsstaten, trepartssamarbeidet, parlamentarismen, den kristne kulturarven med flere, er nemlig alle ideer som først ble klekket ut i Europa, men som senere spredde seg til Norge. På mange måter kan man hevde at Norge er en av de mest europeiske nasjonene i Europa. Norge er et vestlig kulturelt og verdimessig fyrtårn, ettersom vi i ikke bare har importert de viktigste europeiske ideer og kulturarv til landet, men vi har også i mange tilfeller perfeksjonert de samme ideene.
Til tross for dette sitter nok flertallet av nordmenn med en følelse av at Norge er noe helt unikt, og vesentlig forskjellig fra andre nasjoner i Europa. Vårt Land kan denne uken presentere tall som viser at seks av ti nordmenn mener at vår norske kultur er overlegen andre kulturer. Ikke i noen andre vesteuropeiske land er den nasjonale tilfredsheten like høy. En viktig grunn til denne følelsen, vil jeg tro er den tragedien og forbannelsen at våre landsfedre valgte den innesluttede og trauste innlandsbonden som symbol på erkenordmannen, fremfor den utadvendte og internasjonalt orienterte fiskerbonden.
Etter hundreår i ulike former for unioner og riksfelleskap med Danmark, måtte man i praksis finne opp norsk nasjonalisme fra «scratch». For å finne frem til de nye nasjonalsymbolene og nasjonalfølelsen gikk man til de delene av den eksisterende norske kulturen som skilte seg mest mulig fra både Danmark og Europa.
Den åpne og europeisk orienterte kyst-, fiske- og handelskulturen – med den norske fiskerbonden i spissen – minnet for mye om Danmark og de andre europeiske nasjonene. Den litterære selskapsklubben Det Norske Selskap – stiftet av norske studenter i København på slutten av 1700-tallet – som stod sentralt i den norske uavhengighetsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet, falt derfor ned på den innesluttede norske fjell- og innlandsbonden.
Den veletablerte forestillingen om Norge som et «annerledesland» i Europa ble også skapt i perioden, men den viktigste årsaken til at denne forestillingen ble promotert av de norske elitene, var strategisk. Norsk utenrikspolitikk i denne perioden handlet nemlig om å sikre den såkalte «nøytralitetspolitikken». Dette innebar å distansere seg mest mulig fra den stormaktrivaliseringen som til enhver tid foregikk på det europeiske kontinentet. Norge skulle, for alt det var verdt, ikke være en del av Europa.
Senere ble ideen om Norge som «annerledes-landet» flittig brukt av Senterpartiet som i folkeavstemningene om EU i 1994. Nå er denne ideen såpass veletablert at det nærmest er blitt en norsk verdi i seg selv. Valget av den norske innlandsbonden bidro til at den norske handels- og fiskekulturen, hvor norske fiskerbønder koloniserte øyene Shetland, Orknøyene, Hebridene, Irland, Færøyene, Island og Grønland i Vesterhavet, og som gjorde Norge til en europeisk stormakt i høymiddelalderen, ble kastet over bord som symbol på det «ekte» norske. Men vi har mye å takke den norske kyst- og fiskerbonde-kulturen for.
Det var den norske fiskerbondekulturen som brakte med seg europeiske impulser og høykultur – som kristendommen – og europeiske innvandrere med verdifull kunnskap og kompetanse til Norge. Det var fiskerbonden som la grunnlaget for den norske maritime industrien, mens det var den maritime industrien som igjen grunnlaget for petroleumsindustrien og sjømatindustrien. Istedenfor har vi blitt et ganske innesluttet, traust og til tider ganske selvhøytidelig folk, med en viss grad av mindreverdighetskomplekser, illustrert for eksempel når VG og NRK til stadighet må formidle at Norge er nevnt i andre artikler og innslag i internasjonale stor-medier.
Våre landsfedre valgte feil symbol for «erke-nordmannen». Norge er, og har alltid, vært sammenvevd med Europa. Det er en verdensdel og et kontinent som historisk sett har vært preget krig, uro og konflikter. Mye likt dagens Midtøsten. Men i løpet av de siste 70 årene har denne verdensdelen blitt et fyrtårn for stabilitet, demokrati, teknologisk utvikling og individuell frihet. EU, trolig verdens største sivilisasjonsprosjekt noensinne, har mye av æren for dette.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi – blant annet gjennom EØS-avtalen – helt avhengig av stabilitet og en positiv utvikling i Europa. EU er Norges hjemmemarked, med en befolkning på over en halv milliard mennesker – hundre ganger Norges befolkning. Utveksling av ideer, varer og mennesker mellom Norge og Europa har alltid funnet sted, og vil fortsatt være helt avgjørende for Norges fremtid. Dette forstår den norske fiskerbonden, men så lenge den norske innlandsbonden er blitt symbolet for Norge og «erke-nordmannen», lever vi fortsatt i den villfarelsen at Norge er «annerledes-landet» i Europa, med en unik og distinkt kultur, som alltid vil greie seg alene uten Europa.
Artikkelen er publisert hos Dagbladet 31.5.18.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Den instinktive fascisten Trump
Timothy Snyder om frihet
Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien
Østerrike og EU
Splittede, tysktalende områder i Europa ble formet som Østerrike og Tyskland i perioden fra begynnelsen av 1800- til slutten av 1900-tallet. De to tyske stater ble samlet med makt i 1938, men forent i fred ved EU fra 1995. Østerrike hadde parlamentsvalg i september 2024, hvor det høyreradikale østerrikske frihetsparti ble største parti.