De foreløpige resultatene i det internasjonale prosjektet Young Citizens Program viser at de politiske partiene har en stor utfordring når det gjelder å rekruttere ungdom. Undersøkelsen som kartlegger 14- 15 åringers syn på demokrati og samfunnsdeltagelse viser at 20 prosent av norsk ungdom oppgir at de har lyst til å delta i det etablerte politiske liv. Undersøkelsen hadde vært mer interessant om den tok for seg aldersgruppen 16-17.
Forskjellene er store mellom landene og det er i velferdsstatene i nord at skepsisen til etablerte politiske institusjoner er sterkest. Ane Håbjørg i VG skriver i avisen 4. august at de nordiske velferdsstatene virker ”forkrøplende på de unge borgernes engasjement”. Kanskje er det slik at vår hjemlige politiske debatt har for få nyanser – for lite uenighet og for lav takhøyde? Undersøkelsen viser samtidig at ungdommen vil engasjere seg i enkeltsaker.
”De store spørsmålene” om demokrati, menneskerettigheter, frihet og velferd er ikke behandlet èn gang for alle i den rike delen av verden, heller ikke i vårt land. Spørsmål om menneskerettigheter dreier seg for eksempel om forholdet mellom stat og borgere og omfatter langt mer enn tortur og rettsløshet i mindre utviklede land. Debatten om kvaliteten på demokratiet bør føres kontinuerlig og angår også oss. Den store debatten om organiseringen av fremtidens velferd pågår i alle velferdsstater vi sammenligner oss med. Dette er en debatt som rommer mange ”store spørsmål” som for eksempel graden av valgfrihet, graden av personlig ansvar og viktige spørsmål om hjelp til de svakeste i samfunnet. Den politiske hverdagen mangler ikke viktige spørsmål. Hvorvidt de etablerte partiene formulerer problemstillingene slik at unge mennesker blir interessert er deres store utfordring.
Debatten om frihandel og globalisering engasjerer mange unge mennesker. Det er en verdibasert debatt hvor andre organisasjoner enn de etablerte partiene markerer seg sterkest. Kanskje engasjementet blant de unge blir sterkere dersom den politiske debatten ,også på andre områder enn i spørsmål om globalisering, blir mer verdi- og idèbasert slik at forskjellene mellom partiene fremstår klarere og den røde tråden i det enkelte partis politikk blir tydeligere?
DE 04.07.04
Relatert
Vi trenger en kulturell og åndelig opprustning
Historien har fortsatt ingen ende
Da sionisme ble nazisme
Til forsvar for Vesten og Vestens idé
Robert Schuman – en av EUs fedre
