Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Liten, rik og ekkel nasjon?

Kristin Clemet

Publisert: 18. mai 2007

Gjør det noe om vårt selvbilde både er urealistisk og usammenhengende? Norges selvbilde trenger en realitetssjekk, skriver leder i Civita, Kristin Clemet, i Morgenbladet.

Forleden la NUPI frem en rapport om norske selvbilder. Det var interessant lesning og et budskap som de fleste vil kjenne seg igjen i. De norske selvbildene er preget av at vi ser på oss selv som en fredsnasjon, som en venn av FN, som en altruistisk nasjon som deler av vårt overskudd med verdens fattige, som en atlantist og som et utenforland i Europa. Det siste er vi ikke fordi vi er egoistiske, men simpelthen fordi vi er bedre enn andre europeiske land.

Spørsmålet som NUPI reiser, er i hvilken grad utenrikspolitikken bidrar til å vedlikeholde disse bildene og om de har rot i det virkelige liv. Er det for eksempel sammenfall mellom liv og lære, og har andre land og folk det samme inntrykk av Norge som vi har av oss selv?

Svaret på begge spørsmål er i grunnen nei. Det er ikke alltid sammenfall mellom liv og lære. Vi har et betydelig fredsengasjement mange steder på kloden, men vi skaper ikke alltid fred. Noen vil hevde at det er tvert om, og at vi av og til gjør vondt verre. Vi yter også store beløp i bistand, men bidrar ikke alltid til utvikling. Utviklingspolitikken har i for stor grad vært preget av sinnelagsetikk og ikke konsekvensetikk. Det viktigste er at vi bevilger penger, ikke hvilke resultater vi når.

Det er heller ikke slik at andres bilder av Norge er lik våre egne. I en spørreundersøkelse som ble gjennomført i åtte europeiske land var det ingen – ingen – som uhjulpet nevnte norsk humanitær innsats eller fredsarbeid som noe de forbandt med Norge. Og som NUPI skriver: I et overordnet perspektiv er det kanskje greit å minne om at store deler av verdens befolkning neppe aner at Norge eksisterer overhodet.  Mange forbinder ikke Norge med noe som helst. Andre har freidig gitt Norge karakteristikken ”liten, rik og ekkel”.

Spørsmålet er: Gjør det noe? Gjør det noe om vårt selvbilde både er urealistisk og usammenhengende? Ja, jeg tror det. Jeg tror i alle fall det kan være nyttig med en viss realitetsorientering. De norske selvbildene, som bl.a. utenrikspolitikken bidrar til å vedlikeholde, tilslører viktige forhold som burde diskuteres mer.

For det første blir det underkommunisert hvor marginalisert Norge er i Europa. Etter folkeavstemningen i 1994 skrev den danske Weekendavisen ganske treffende: ”At Norge nu har en mission som et frihedens fyrtårn, der skal lyse i mørket og vejlede verden, lyder storslået. Men enhver navigatør ved, at man ikke lægger til ved et fyr. Det sejler man forbi.”

Alle som har opptrådt på Norges vegne vet hvor travelt og vanskelig det kan være å fremme Norges bidrag og interesser. Vi må bygge og opprettholde kontakten med svært mange, og vi er, i langt høyere grad enn EU-landene, avhengig av personlige relasjoner. Det fører til en slags privatisering av utenrikspolitikken, fordi graden av medansvar og –innflytelse i Europa blir avhengig av den enkelte ministers innsats.

For det annet gjør selvbildene det vanskeligere med en åpen og konstruktiv debatt om Norges rolle i en verden der maktforholdene er i sterk endring. USA og Vest-Europa er i ferd med å miste sitt økonomiske og kulturelle hegemoni. Utviklingslandene og de såkalte BRIC-landene  (Brasil, India, Kina og Russland) får en stadig viktigere posisjon. Også deres selvbilder er i endring, og de blir ikke mindre selvsikre etter hvert som bl.a. velstanden vokser og de åpner seg opp mot omverdenen. Men hva da med Norge, som ikke engang er medlem av EU?

For det tredje er det ønskelig med en mer realistisk debatt om hva Norge har fått til og kan få til, både med sitt fredsengasjement og med utviklingspolitikken. På dette området skjer det heldigvis mye positivt med debatten, etter at flere forskere har bidratt til å nyansere bildet av norsk bistandspolitikk. Andre bidrar på tilsvarende måte når det gjelder Norges fredsoperasjoner. Hvis politikken bare er ledd i en hjemlig konkurranse om å bevilge mest mulig penger uten hensyn til hvilken effekt de har – eller hvis den bare skal bidra til å opprettholde våre egne, til dels falske selvbilder – ja, da bør den justeres.

Regjeringen har lansert behovet for en bred gjennomgang av hva som er Norges utenrikspolitiske interesser og mål og hvilke virkemidler som er best egnet til å fremme dem. Det er positivt.

Men det viktigste ”tiltaket” vi kunne gjennomført for å realitetsorientere norske selvbilder, ville antagelig være å melde Norge inn i EU.

Dessverre vil dét neppe skje med det første.

Morgenbladet, fredag 18. mai 2007.

Publisert: 4. september 2025
Utenrikspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo