Ideer

Venstre: Liberalisme på norsk?

Hvordan går det med Sveinung Rotevatns og Venstres liberalisering av Norge? Gard Løken Frøvoll har lest Rotevatns bok Liberalisme på norsk på nytt, om blant annet å fjerne 21 ulike forbud. Noen er fjernet i dag, mens andre har vi fortsatt. Hvorfor ikke alle?

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 25. april 2021

Til helgen har Venstre landsmøte. Der skal partiet vedta nytt stortingsvalgprogram. Sammen med prinsipprogrammet, som ble vedtatt i revidert utgave høsten 2020, danner disse dokumentene hovedlinjene i Venstres politikk den neste stortingsperioden.

I forbindelse med Venstres landsmøte leste jeg Venstre-nestleder Sveinung Rotevatns bok, Liberalisme på norsk, på ny. Boken kom våren 2014, og er utgitt av Civita. I løpet av bokens snaue 120 sider rekker den daværende ferske stortingsrepresentanten å argumentere for det han mener er det liberale synet på en rekke politiske saksfelt. Noen av Rotevatns forslag har blitt vedtatt politikk, mens andre tilsynelatende er lagt bort. Forslagene er for mange til å gjennomgå i kronikkform. Men jeg vil likevel rette fokus mot side 40 i boka, der Rotevatn finner plass til å lime inn et helt leserinnlegg, på rundt en halv side. Innlegget er fra 2012, og gjengis her i sin helhet:

21 ting vi kan tillate

I DNs leiarartikkel 26. juni vert det raljert med forbodsmentaliteten til norske politikarar generelt, og Senterpartiets Kjersti Toppe spesielt. Etter det siste utspelet frå Toppe om å forby kartongvin, er ein slik kritikk definitivt på sin plass. DN etterlyser variasjon i den politiske debatten, og spør «hva med å tillate noe?». Det er som eg skulle sagt det sjølv. Eg føresler at vi tillèt følgjande:

Aktiv dødshjelp
Vin i butikk
Vin i park
Cannabis
Poker
Majestetsfornærmingar
Asylsøkjarar i arbeid
Proffboksing
Rasistiske ytringar
Alkoholreklame
Eggdonasjon
Surrogati
Genmodifisert mat
Happy hour
Meir enn 100 ml væske i handbagasjen
Vasspipetobakk
Skjenking etter 03.00
Friskular utan religiøst grunnlag
Kjøp av seksuelle tenester
Søndagsopne butikkar
Dobbelt statsborgarskap

Lista er ikkje uttømmande.

Sveinung Rotevatn Leiar i Unge Venstre

Da innlegget ble skrevet, var Rotevatn best kjent som en frittalende og profilert ungdomspolitiker. I årene siden leserinnlegget og boken ble utgitt, har Rotevatn rukket å bli en erfaren politiker, også utenfor ungdomspolitikken. Den selverklærte liberaleren har sittet en periode på Stortinget, vært statssekretær, og er nå både 1. nestleder i Venstre og klima- og miljøminister i Solberg-regjeringen. I tillegg satt han som medlem i prinsipprogramkomiteen, og ledet programkomiteen, som nå har lagt frem sitt forslag til nytt partiprogram. Det er liten tvil om at Rotevatn har blitt en profilert og viktig figur både internt i Venstre og i norsk offentlig debatt og politikk. Derfor kan det være interessant å ta en titt på hvordan det har gått med de 21 sakene Rotevatn ville tillate, nå som han har fått mer makt både i partiet og i den nasjonale politikken, enn han hadde da forslagene ble fremmet.

Aktiv dødshjelp:

Aktiv dødshjelp er fortsatt ikke tillatt i Norge, og er ikke beskrevet i regjeringsplattformen. I Venstres nye prinsipprogram ble en formulering om å tillate aktiv dødshjelp nedstemt, og Venstre har per i dag ingen eksplisitt politikk på området.

Vin i butikk:

I regjeringsplattformen står det at Vinmonopolets hovedlinjer skal bestå, som dermed inkluderer nettopp et monopol for salg av vin. I forslaget til partiprogram går Venstre inn for å tillate salg av vin i butikk. Det er tatt ut en mindretallsdissens i saken, men Rotevatn står på flertallssiden som vil tillate.

Vin i park

Ikke tillatt. Heller ikke drikkevarer med lavere alkoholprosent, som øl og sider, er det lovlig å drikke i parken. Venstres partiprogram åpner for å la kommunene selv regulere konsum av alkohol på offentlig sted, og mener at det ikke trengs nasjonale regler for dette.

Cannabis

Cannabis er verken legalisert eller avkriminalisert i Norge. Det var nylig en stor debatt, som vel egentlig fortsatt pågår, om rusreform, der Venstre og regjeringen foreslo å avkriminalisere mindre mengder av narkotika, herunder cannabis. Forslaget fra regjeringen ser ut til å bli nedstemt i Stortinget. I partiprogrammet er det flertall for å legalisere cannabis, og vurdere strengt regulert salg, for eksempel gjennom apotek. Et mindretall i komiteen har tatt ut dissens på dette, og Rotevatn står på flertallssiden som vil tillate det.

Poker

Poker, med visse reguleringer, ble tillatt i 2014, og er derfor ikke del av verken regjeringsplattformen eller Venstres politikk.

Majestetsfornærmingar

Majestetsfornærmelser er fortsatt forbudt i Norge, og forbudet beskytter også utenlandske statsoverhoder hvis de oppholder seg i landet. Loven er svært lite praktisert. Verken Venstre eller regjeringen har politikk for å tillate majestetsfornærmelser.

Asylsøkjarar i arbeid

Regjeringen har åpnet opp for arbeidstillatelse for asylsøkere, med visse vilkår. Forslaget til partiprogram sier at asylsøkere skal få midlertidig arbeidstillatelse, og ønsker dermed å videreføre denne tillatelsen.

Proffboksing

Proffboksing er nå lovlig i Norge.

Rasistiske ytringar

Det er ingen endringer i den såkalte rasismeparagrafen. Ønsket om å tillate rasistiske ytringer (altså å fjerne forbudet) er ikke omtalt verken i regjeringsplattformen eller i forslaget til partiprogram. Likevel finnes det noen berøringspunkter.

I forslaget til partiprogram står det: «Vi vil bekjempe all diskriminering, rasisme, totalitære holdninger og innsnevring av demokratiske holdninger». I prinsipprogrammet står det: «Retten til å ytre seg skal ikke begrenses, men møtes med andres ytringer, fakta, kunnskap og konkurrerende idéer».

Hvorvidt Venstre går inn for å fjerne rasismeparagrafen er dermed litt uklart. Det avhenger av hva som veier tyngst av ovennevnte formuleringer, som jeg tolker som motsetninger i denne saken.

Alkoholreklame

I regjeringsplattformen står det at reklameforbudet opprettholdes. Venstre nevner ikke alkoholreklame i sin politikk.

Eggdonasjon

Eggdonasjon ble nylig tillatt i Norge, på tross av at regjeringen er imot. Venstre er også for, men stemte imot i Stortinget, grunnet avtalen i regjeringen om at alle partier må være enige om endringer i bioteknologiloven.

Surrogati

Surrogati er ikke lovlig i Norge, og regjeringen er imot å tillate det. I Venstres programforslag åpnes det for altruistisk surrogati.

Genmodifisert mat

Genmodifisert mat er ikke tillatt. Venstres programforslag går inn for å tillate det.

Happy hour

Forbudet mot happy hour, det vil si reklame for alkohol til rabattert pris, gjelder fortsatt, grunnet reklameforbudet. Det er lov å redusere prisene på alkohol, men ikke å reklamere for det. Verken regjeringen eller Venstre har politikk på dette.

Meir enn 100 ml væske i handbagasjen

Fortsatt ikke tillatt, og verken regjeringen eller Venstre har politikk på det.

Vasspipetobakk

Fortsatt ikke tillatt, og verken regjeringen eller Venstre har politikk på det.

Skjenking etter 03.00

Skjenking etter kl. 03 om natten er fortsatt ikke tillatt. Regjeringen vil holde fast på dette, mens Venstres forslag er å la kommunene bestemme selv.

Friskular utan religiøst grunnlag

Delvis tillatt i dag. Både regjeringsplattformen og Venstre ønsker å tillate friskoler på livssynsmessig og alternativt pedagogisk grunnlag. Foreløpig har Humanistskolen blitt godkjent under «religiøst grunnlag», selv om den er sekulær. I tillegg er Steinerskolen og Montessoriskolen godkjent på pedagogisk grunnlag.

Kjøp av seksuelle tenester

Ikke tillatt. Regjeringen vil opprettholde sexkjøpsloven, og Venstres programforslag foreslår å fjerne loven.

Søndagsopne butikkar

I hovedsak ikke tillatt, men med de samme unntakene som da boken ble skrevet. Regjeringen nevner ikke saken i sin nyeste plattform fra 2019, etter at H-FrP-regjeringen tapte saken i Stortinget i 2015. Venstres programforslag foreslår nå å fjerne forbudet.

Dobbelt statsborgarskap

Dobbelt statsborgerskap er tillatt.

Oppsummeringen, drøyt ni år etter leserinnlegget, er at seks av 21 forbud er opphevet. Å tillate poker og proffboksing er neppe de viktigste sakene verken for den jevne borger, regjeringen eller partiet Venstre, men for de som driver med sportene, er det viktige liberaliseringer. Arbeidstillatelse til asylsøkere, eggdonasjon, livssynsbaserte friskoler og dobbelt statsborgerskap er nok viktigere gjennomslag for mange som kaller seg liberale, selv om liberalere også er uenige i disse sakene. Rotevatn og Venstre har vært tydelig for å fjerne alle disse forbudene.

Hele syv av forslagene dreier seg om rusmidler, enten det er alkohol, cannabis eller vannpipetobakk. Her har det ikke kommet noen liberaliseringer.

De fleste av Rotevatns forslag fra 2012 støttes av Venstre i 2021. De eneste sakene der Rotevatn er direkte uenig med eget parti, er i spørsmålet om aktiv dødshjelp. I saken om forbud mot rasistiske ytringer, er det noe uklart hva Venstre mener. Men dersom prinsipprogrammet veier tyngre enn partiprogrammet, bør formuleringen «Retten til å ytre seg skal ikke begrenses, men møtes med andres ytringer, fakta, kunnskap og konkurrerende idéer» fra prinsipprogrammet, implisere at partiet stiller seg negative til rasismeparagrafen, og dermed er enige med Rotevatn anno 2012.

Langt fra alle forbudene er fjernet. Men noen av dem er det, og for de forbudene gjaldt, har det sannsynligvis stor verdi. Man kan spekulere i årsakene til at så mange av forbudene fortsatt gjelder. Å tillate aktiv dødshjelp sitter langt inne for mange, og per i dag er Fremskrittspartiet de eneste som vil åpne for det. Partier man ofte anser som de mest «progressive», som Venstre, SV og MDG, er alle imot.

Fjerningen rasismeparagrafen skjer neppe med det første, ettersom oppmerksomheten for rasisme, og tiltak mot dette, har vært på oppadgående trend de senere årene. Det partiet som går aktivt inn for å fjerne rasismeparagrafen nå, motivert av et klassisk liberalt syn på ytringsfriheten, vil sannsynligvis måtte stå i mange svært ubehagelige debatter og bli anklaget for både det ene og det andre.

Dessuten er det et poeng av Venstre har delt skjebnefellesskap med KrF, som gjerne står på motsatt side i saker om å tillate nye ting. Mellom 2013 og 2017, kunne både Venstre og KrF enkeltvis danne flertall med H-FrP-regjeringen. Flere av disse forbudene kunne vært opphevet om Venstre tok denne sjansen, ettersom Høyre og FrP er tilbøyelige til å ville fjerne forbud. Spesielt Høyre, men også Venstre, var opptatt av å fortsette de gode forholdet til KrF, og gikk derfor sjelden så langt som det egentlig var politisk flertall og vilje til. Eksempler på saker de «skånet» KrF ved ikke å vedta, kan være sakene relatert til alkohol, tobakk og åpningstider i butikkene. Da Venstre endelig gikk inn i regjering, uten KrF, i 2018, hadde flertallet glippet, og man trengte KrFs stemmer for flertall, slik at man aldri fikk se hvor mange forbud H, V og FrP faktisk ønsker å fjerne. Det er begrenset nytte i å foreslå liberaliseringer som man både vet vil falle i Stortinget, og som i tillegg provoserer den nærmeste samarbeidspartneren utenfor regjering.

Det er også uvisst hvor viktig kampen mot forbud er for Venstre i forhandlinger på Stortinget og i regjering. Min hypotese er at Venstres velgere er mindre opptatt av dette, enn hva man kunne forvente av et liberalt partis velgere. Fremskrittspartiets velgere er kanskje mer opptatt av å fjerne «irriterende og unødvendige» forbud, enn det Venstres velgere er. Venstres liberalisme handler kanskje vel så mye om såkalt positiv frihet, som den handler om negativ frihet. Den negative friheten kan sees som å fjerne spesifikke hindre i veien, som for eksempel å fjerne forbudet mot vannpipetobakk. Venstres fokus på den positive friheten handler om å gi barn en best mulig skolegang som grunnlag for et fritt liv, klimapolitikk for å sikre fremtidens generasjoner friheten fra de negative konsekvensene av global oppvarming, og fokus på god næringspolitikk, som bidrar til at vi får økonomisk vekst og en jobb å gå til. Dette er Venstre kjernesaker, som henger godt sammen med den liberale ideologien. Å fjerne forbud passer også godt inn i liberalismen, og Venstre har derfor programfestet de aller fleste av punktene Rotevatn foreslo. Men de er neppe øverst på prioriteringslisten.

Jeg håper vi får gleden av å se en ny og oppdatert liste med forbud som bør fjernes. For kanskje burde vi ha et større fokus på å fjerne svakt begrunnede forbud, og la folk være litt mer i fred?

Innlegget var publisert i Minerva 23. april 2021.