Et forsvar for tenketankene
Magne Lerø fremstår overfladisk og enøyd i sitt forsøk på å kritisere tenketanker, skriver Kristin Clemet i Vårt Land. Det er den akademiske kvaliteten på arbeidet vi gjør som bør avgjøre om vi er verdt å lytte til – ikke det faktum at vi har et politisk ståsted.
Publisert: 6. august 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
I en artikkel om den franske økonomen Thomas Piketty og hans bok Kapitalen i det 21. århundre, prøver Magne Lerø (4. august) å fortelle Vårt Lands lesere at tenketanker fungerer både overfladisk og at de er ideologisk enøyde.
Men i forsøket på å «bevise» dette fremstår Magne Lerø som påfallende overfladisk og enøyd selv.
Pikettys bok er både svært viktig og svært omdiskutert. Noen, som blant annet Lerø, er opptatt av fenomenet og hvordan boken kan påvirke den politiske debatten – andre er opptatt av substansen: Er Pikettys tall og tolkning av tallene riktig, og er forslagene til tiltak gode? Og er tallene, tolkningen og tiltakene like relevante for eksempelvis Norden, som for USA?
‘Sår tvil’. Som flere andre kommentatorer virker ikke Lerø egentlig interessert i å drøfte svarene på disse spørsmålene. Han er mer opptatt av å så tvil om dem som stiller dem. Han fremhever professor Victor Norman som en som har «skåret igjennom», fordi han har sagt noe Lerø er enig i – mens han for eksempel ikke nevner professor Steinar Holden som, omtrent samtidig, kom frem til en litt annen konklusjon. (I parentes bemerket: Norman er så generell at det ikke er sikkert at han og Holden er uenige.)
I møte med slike kommentarer, som ikke forholder seg til den faglige substansen, vil jeg ta tenketankene i forsvar.
Lanseres på norsk. Den sosialdemokratiske tenketanken Agenda har i sommer presentert et notat om ulikhet av professor Steinar Strøm. Agenda har også, meget fortjenestefullt, invitert Piketty til Norge i forbindelse med at boken hans lanseres på norsk i høst.
Civita lanserte i vår et omfattende notat om Pikettys bok, der vi presenterte innholdet i boken og gjennomgikk den omfattende faglige debatten som har vært om boken internasjonalt – og relevansen av Pikettys funn for Norge. Så langt har jeg ikke sett noen andre som har gjort et tilsvarende arbeid. Jeg har heller ikke hørt noen som mener at det vi har presentert i dette notatet, er overfladisk, ideologisk enøyd eller faglig lite holdbart. Vi har også publisert en rekke utredninger og kronikker om temaet ulikhet, både før og etter at Pikettys bok kom ut.
Om et par uker arrangerer vi også et frokostmøte, der tre fremstående økonomer fra Norge, Danmark og Sverige diskuterer Pikettys bok og blant annet relevansen for Norden. Den svenske forskeren som deltar, kommer også med en bok om temaet på norsk i høst.
Grunnsyn. I motsetning til mange journalister og forskere, legger ikke Agenda eller Civita skjul på at vi har et ideologisk grunnsyn og hva det grunnsynet er. Men det gjør ikke arbeidene våre mindre etterrettelige eller faglig holdbare. Det er den akademiske kvaliteten på arbeidet vi gjør som bør avgjøre om vi er verdt å lytte til – ikke det faktum at vi har et politisk ståsted. Det har de fleste, og ofte kan det være mer ærlig å si hva det er.
Vi må håpe og regne med at også mange norske forskere vil gå dypere inn i Pikettys funn og forslag.
Så langt er det min påstand at det ikke er noen i Norge som har tatt Piketty og boken hans mer seriøst enn tenketankene har gjort.
Innlegget stod på trykk i Vårt Land onsdag 6. august 2014
Last ned og les Civita-notatet om Piketty her!