Den unødvendige og skadelige krigen mot narkotika må ta slutt
Staten ønsker å beskytte oss som borgere mot skadevirkningene av rus. Dette må gjøres på en mer kunnskaps- og fornuftsbasert måte, slik at like tilfeller behandles likt, skriver Jonas Vikingstad.
Publisert: 20. mai 2017
Daværende president i USA, Richard Nixon, erklærte i 1971 «krig mot narkotika». Politikken de fleste vestlige land har siden tatt utgangspunkt i denne krigserklæringen. Men det er nå på tide å legge ned våpnene og føre en mer kunnskapsbasert politikk.
Narkotikapolitikken er i stor grad basert på myter og fordommer. Argumentene for forbudspolitikken er gjennomsyret av patos og antagelser om effektene av det hele. Særlig når det gjelder cannabis er motstanden mot regulert, men lovlig omsetning, lite kunnskapsbasert. Staten bruker i dag store summer for å hindre mennesker i å røyke cannabis og straffe de som gjør det. Dette kunne muligens være forståelig om følgene av cannabisbruk var svært alvorlige for brukeren selv, og individene rundt, men er den det?
Cannabis er for det første mindre skadelig enn alkohol hvis man ser på skade som påføres brukeren og omgivelsene samlet. Dette er ikke et kontroversielt synspunkt, men bygger på det som i dag er forskningsmessig konsensus. Jevnlig alkoholbruk kan eksempelvis gi livsfarlige sykdommer som skrumplever. Jevnlig bruk av cannabis har ingen slike dokumenterte virkninger.
For det andre er det er det et paradoks her knyttet til bruken av straff som et slags sosialpolitisk virkemiddel. Få vil tenke at det er en god idé at en 18-åring som har drukket for mye på fest må følges opp av politiet med «ruskontrakter» og jevnlige kontroller, med en tilhørende trussel om bøter og fengsel hvis han ikke skjerper seg. Så hvorfor tror vi dette er en god strategi for å begrense skadevirkningene av cannabis?
Det finnes gode reguleringsalternativer til dagens narkotikapolitikk. Et eksempel finner vi i den amerikanske delstaten Colorado. Colorado legaliserte cannabis i 2014. På denne måten har man fått omsetningen inn i mer kontrollerte former. Penger som tidligere finansierte kriminelle bander og karteller, gir nå unge amerikanere arbeidsplasser, fremtidshåp og aspirasjoner fordi man finansierer utdanning med skatteinntektene fra regulert salg av cannabis.
En av de mange grunnene til at staten har en paternalistisk tilnærming til narkotikabruk er frykten for en drastisk økning i bruken om man avkriminaliserer eller legaliserer det.
Undersøkelser fra blant annet Portugal og Nederland, som har liberale lover, viser at dette har lite eller ingen innvirkning på den samlede bruken. Det er heller ingen vitenskapelig forskning som viser at gateway-effekten stemmer.Dette er oppfatningen om at de som bruker lettere stoffer, lettere går over på tyngre stoffer. Tvert imot viser enkelte studier at noen brukere bytter fra jevnlig alkoholbruk til jevnlig cannabisbruk, noe som er mindre skadelig for kroppen.
Den unødvendige og skadelige krigen mot narkotika må ta slutt. Narkotikapolitikken må endres og baseres på kunnskap og forskning. I utgangspunktet bør borgerne selv bestemme hva de putter i sin egen kropp.
Staten ønsker å beskytte oss som borgere mot skadevirkningene av rus. Dette må gjøres på en mer kunnskaps- og fornuftsbasert måte, slik at like tilfeller behandles likt. Cannabisbruk representerer mindre fare for individet som bruker det, enn vanlig alkoholbruk, men det gjenspeiles ikke i hvordan vi regulerer disse rusmidlene. Vi trenger en mer konstruktiv og kunnskapsbasert narkotikadebatt.
Innlegget er publisert i Stavanger Aftenblad 15.5.17.
Relatert
Hvorfor jeg ikke er kristenkonservativ
Alasdair MacIntyres moralfilosofi – et korrektiv til dagens etikkundervisning?
Kamerat Jesus vender tilbake
Kampen om fremtiden er aldri tapt
Autoritære og giftige uttrykk ses på som forankret i gudstro og frelse
