Ideer

Blå ungdom

Det «alle» trodde for bare få år siden, gjelder ikke lenger. Nå stemmer de unge blått.

Publisert: 24. april 2024

Gjennomsnittet av meningsmålingene i april viser nå 26,4 prosent for Høyre og 19,5 prosent for Arbeiderpartiet. Det er ingen garanti for at de borgerlige vinner valget i 2025 eller for at venstresiden taper. Det er fortsatt lenge til valget.

Dessuten er det ikke sikkert at det er Høyre og Arbeiderpartiet som avgjør på målstreken. De partiene som vaker rundt sperregrensen, altså Kristelig Folkeparti (KrF), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt, kan få avgjørende betydning for fordelingen av mandater.

MDG går i tillegg til valg uten å peke på hverken venstresiden eller høyresiden. Etter valget vil MDG forhandle med de partiene som gir dem størst gjennomslag.

Vi vet heller ikke årsakene til at velgerne sier at de vil stemme borgerlig.

Noen mener at Høyres høye oppslutning handler mest om velgernes misnøye med Jonas Gahr Støre (Ap) og hans regjering.

Det er det sikkert noe i, men det er neppe hele svaret. Det blåser en blå politisk vind blant de unge, og den virker i hvert fall delvis å ha et mer ideologisk utgangspunkt.

Blåser en blå vind over Europa

Etter valget i 2021 var omkvedet på borgerlig side at det nesten ville være umulig å vinne de store byene tilbake. Alle var sikre på at unge mennesker, som det er mange av i byene, ville stemme rødgrønt, altså Sosialistisk Venstreparti (SV), Rødt eller MDG og kanskje til nød Venstre.

Men slik ble det ikke. Det «alle» trodde for bare få år siden, gjelder ikke lenger. Nå stemmer de unge blått.

Jeg tror ikke det gikk ordentlig opp for folk før resultatet av skolevalget i 2023 var klart, og jubelen brøt løs på valgvakene til Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).

Det ble en formidabel seier for den blågrønne siden.

De unges holdninger kan fort snu igjen. Men før det skjer, kan vi forsøke å forstå hva som skjer. Det interessante er nemlig at den blå vinden blåser over nesten hele Europa.

I Norge er det særlig Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) som gjør det bra, mens Arbeiderpartiet gjør det svært dårlig.

Blant menn under 25 år er nå KrF og Arbeiderpartiet like store.

I Sverige er det Moderaterna og Sverigedemokraterna som er størst blant de unge. I Danmark er det Liberal Alliance, med den unge og svært populære partilederen Alex Vanopslagh, som leder an. I Finland er Sannfinnene desidert størst.

Vi ser det samme i resten av Europa. Liberale og konservative partier appellerer til de unge, men det gjør også nasjonalkonservative og høyrepopulistiske partier. Ett unntak er Storbritannia, der det konservative partiet gjør det dårlig.

Klimasaken utkonkurrert av usikker økonomi

Min kollega Skjalg Stokke Hougen har nylig publisert et notat der han ser på årsakene til at de unge stemmer blått. Hvilke politiske saker er viktige?

Det varierer selvsagt mellom land, men det er også noen fellestrekk.

To viktige spørsmål ser ut til å være økonomisk trygghet og ytringsfrihet.

I Opinions Ung-undersøkelse før valget kom det frem at ytringsfrihet var den tredje viktigste saken for gruppen 15 til 25 år. For mennene var det den aller viktigste saken. Det må antagelig sees som en reaksjon mot det som kalles «woke», altså et krav om alltid å være overdrevent politisk korrekt og ikke si noe som kan komme til å støte andre.

At klimasaken ikke lenger er like viktig for de unge, kan ha sammenheng med at alle partier nå har en klimapolitikk, og at det er blitt mer usikre økonomiske tider. De unge blir da, som andre velgere, mer opptatt av jobb, bolig og sikker inntekt.

Unge mennesker er vant til innvandring, så de lider neppe av fremmedfrykt. Men de har kanskje et mer realistisk syn på de utfordringene som følger med høy innvandring og dårlig integrering. Derfor er nok også dette et tema som får dem til å stemme på mer innvandringskritiske partier.

Også likestilling er viktig, særlig for unge menn. Som FpU-leder Simen Velle har fått frem, føler ikke alltid guttene at deres utfordringer og problemer blir tatt på alvor.

Stress, sykeliggjøring og sosiale medier

Sykeliggjøringen og stakkarsliggjøringen av unge synes også å ha betydning. De fremstilles ofte som en generasjon som lider av enormt mye angst og depresjon. Men kanskje er de snarere ofre for en terapeutisering som gjør dem mye skjørere enn de egentlig er. Kan hende trenger de unge å høre at de hverken er syke eller unormale, selv om de opplever skuffelser og tilbakeslag.

Dette har vært et viktig tema for Liberal Alliance i Danmark. Det er også tema for en mye omtalt bok som heter «Bad Therapy – Why the Kids Aren’t Growing Up» av Abigail Shrier. Den byr på en litt annen forklaring på stress og mistrivsel blant unge enn den enda mer omtalte boken til Jonathan Haidt, «The Anxious Generation».

Etter skolevalget mente Arbeiderpartiets Ungdomsfylking (AUF) at den økte oppslutningen om de blå partiene skyldtes at de var flinkere enn AUF på Tiktok. Dette ble avvist av Unge Høyre og FpU, men AUF hadde et poeng. Forskere har vist hvordan høyresiden i Europa generelt er flinkere til å bruke sosiale medier enn venstresiden er.

Enkelte greide ikke, og noen prøvde ikke engang, å skjule sin skuffelse over at de unge stemmer blått. Forestillingen om at det å tilhøre venstresiden er mer idealistisk og moralsk høyverdig enn å tilhøre høyresiden, sitter fortsatt dypt i mange: Folk på venstresiden kan være dumme, men på høyresiden er de onde.

Men selvsagt er ikke de borgerlige ideologiene, liberalismen og konservatismen, mindre moralske enn sosialismen. Mange vil nok si tvert om. Og som forskerne Johannes Due Enstad og Henning Finseraas nylig har vist, så er ikke velgerne mer eller mindre moralske, selv om de er uenige i sak.

Utfordring for de moderate høyrepartiene

– Det pågår en stille, konservativ revolusjon blant dagens ungdomsgenerasjon. Det er til glede for oss, men har også sine faremomenter, sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby etter skolevalget sist høst.

Faremomentene han sikter til, er de høyrepopulistiske og nasjonalkonservative partiene og det de står for.

Det er umulig å skjære alle disse partiene over én kam. Mange av dem opererer godt innenfor det liberale demokratiets verdier og institusjoner. Men det gjelder ikke alle.

Rapporten Authoritarian populism indeks 2024 ble nylig publisert. Der kommer det frem at av europeiske 60 partier med en populistisk og/eller autoritær ideologi, er det bare 18 som kan anses som fullt ut demokratiske, mens 22 scorer lavt på demokratisk legitimitet. To typiske eksempler på det siste er partiene Fidesz i Ungarn og Pis i Polen.

Vi kan bare spekulere på hvorfor unge mennesker stemmer på disse partiene. En hypotese kan være at de, som første generasjon på svært lenge, frykter at de får det dårligere enn generasjonen før dem, og at de holder de gamle styringspartiene ansvarlig for at det er blitt sånn. De vil kanskje prøve noe nytt.

Det bør i så fall de moderate partiene se på som en konstruktiv og nyttig utfordring.

Innlegget er publisert i Aftenposten 22.4.2024.

Publisert: 24. april 2024