Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norsk politikk

26,9 er nærmere enn 36,9

Arbeiderpartiet opplever målinger på godt under 30 prosent to uker før stortingsvalget. Det betyr at partiet begynner å nærme seg gjennomsnittet for de sosialdemokratiske partiene i Europa.

Mathilde Fasting

Publisert: 1. september 2017

Arbeiderpartiet opplever målinger på godt under 30 prosent to uker før stortingsvalget. Det betyr at partiet begynner å nærme seg gjennomsnittet for de sosialdemokratiske partiene i Europa.

Da jeg startet på arbeidet med essayet mitt «Gått ut på dato?», som utgis i dag sammen med to andre essays, under fellestittelen «Hvor går sosialdemokratiet?», var jeg innstilt på å skrive at Arbeiderpartiet var unntaket i et Europa der mange sosialdemokratiske partier har vært i fritt fall.

En av de siste meningsmålingene viser 27-tallet for Arbeiderpartiet, en annen 24,4 prosent. Dersom det skulle bli valgresultatet, vil Norge ligne mer på andre europeiske land, der blokkene fortsatt er oppdelt i en høyre- og venstreside, men der politikken handler mer om andre akser, som modernitet mot tradisjon eller globalisering mot proteksjonisme.

Bildet vi har valgt som forside, viser et synkende sosialdemokrati med flagget til topps, og kanskje vi skulle beholdt den tittelen vi opprinnelig tenkte på: «Sosialdemokratiet i krise?»

Likevel er det krisen for landet, og ikke for Arbeiderpartiet, som har vært de norske sosialdemokratenes valgfortelling.

Internasjonale trender, som protest mot globalisering og større økonomisk ulikhet, merkes også i Norge, men problemet er at disse narrativene ikke passer like godt til den norske virkeligheten.

Vi har et godt organisert arbeidsliv, arbeidsledigheten er lav, omstillingen i næringslivet fungerer, og Norge er et av verdens likeste land. Mange mener at oppslutningen om Arbeiderpartiet synker, fordi krisefortellingens troverdighet synker. Om dette skulle vise seg å stemme, så synker sosialdemokratenes oppslutninger, ikke fordi det går dårlig med Norge, men fordi det går bra.

I introduksjonen til essayene peker vi også på en annen dimensjon. Kan Norge, Sverige og Danmark kalles sosialdemokratier når de sosialdemokratiske partiene befinner seg godt under 30 prosent?

Snittet for europeiske sosialdemokratiske partier mellom 2010 og 2016 lå på 23 prosent. Samtidig ser vi at venstresiden har blitt mer fragmentert i mange land i Europa. De rødgrønne har rundt halvparten av stemmene i målingene før dette stortingsvalget, men det er uten et sterkt Arbeiderparti. Oppslutningen holdes oppe av at det er mange partier som puttes i sekken rødgrønn, nemlig SV, Rødt, MDG og ikke minst et sterkt Senterparti. Analysene av hvor Arbeiderpartiets velgere har tatt veien, viser at det er til de andre i partiene i samme blokk.

Ser man litt lenger tilbake, har Frp fanget opp mange av de tradisjonelle arbeiderne. Det påpeker Bård Larsen i sitt essay, mens det som kanskje har holdt Arbeiderpartiet oppe, er stemmene partiet får fra ansatte i offentlig sektor. Haakon Riekeles har sett på hvor stor norsk offentlig sektor er sammenlignet med andre europeiske land. Norges offentlige utgifter utgjør 58 prosent av Fastlands-BNP. Offentlig sektors andel av sysselsettingen er 34,6 prosent og er blant de aller høyeste i OECD. Til sammen er 860 000 personer ansatt i offentlig sektor.

I Norge har andelen av Arbeiderpartiets velgere som er arbeidere, gått ned fra 24 prosent ved stortingsvalget i 2001 til 15 prosent ved stortingsvalget i 2013, mens andelen offentlige funksjonærer har gått opp fra 24 prosent til 41 prosent, kun slått av SV. Dette har gjort at velgerbasen for Arbeiderpartiet har vært mer solid enn i andre europeiske land med noe mindre offentlige sektorer.

Skulle Arbeiderpartiet mot formodning ende på 20-tallet, er det ikke sikkert at de noen gang kommer til å se 30-tallet igjen. Som tittelen på mitt essay «Gått ut på dato?» peker på: Politiske partier reflekterer sine samfunn og de verdiene og prioriteringene som er viktige. Når samfunn endres, endres også politiske partier.

Saken er publisert hos Minerva 30.08.2017.

Publisert: 11. september 2023
Arbeiderpartiet Sosialdemokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo