Vi må bli flinkere til å rose og berømme ansvar, innsats og gode resultater
Trædal «dydsposerer» og leser folk i verste mening – som vanlig.
Publisert: 21. juli 2022
Eivind Trædal leser mitt innlegg i VG om generasjon Z som at jeg har forakt for svakhet. Hvis han har tolket det som at jeg har forakt for svake og vanskeligstilte, tar han feil.
Selvfølgelig skal vi gjøre alt i vår makt for å hjelpe svake og vanskeligstilte, men vi må bli flinkere til å rose og berømme ansvar, innsats og gode resultater.
Bakgrunnen for mitt innlegg var en undersøkelse som blant annet viser at vår yngste generasjon har lave forventninger til at myndigheter og næringsliv skal prioritere dem og ta hensyn til deres behov.
Men vi, dagens unge og generasjonen før – Trædals og min generasjon – lever trolig i historiens beste samfunn.
Dette samfunnet er det tidligere generasjoner, våre myndigheter, institusjoner og næringsliv, som har skapt for oss.
Vi er, for å sette det litt på spissen, velferdsstatens bortskjemte barn. Vi har ikke skapt Norge og velferdsstaten vi lever i, men vi har flere muligheter og mer frihet til å være den vi vil være, enn noen generasjon før oss.
Når vi vet dette, er det forstemmende å lese at dagens unge dobbelt så ofte føler på håpløshet og depresjon, og er tre ganger så utsatt for selvskading som tidligere generasjoner.
Mitt poeng er at det trolig vil hjelpe om flere unge får høre at det er viktig å ta initiativ og ansvar i eget liv. Dette høres ut som banal visdom, men det kan virke som vi ikke er flinke nok til å formidle denne visdommen.
Vi som er unge i dagens Norge, kan ikke automatisk forvente at myndigheter og selskaper skal ordne opp for oss. Vi bør heller forsøke å påvirke i den retningen som vi mener er riktig.
Klimabevegelsen er et glitrende eksempel. Hvis du mener at klimautfordringer er en eksistensiell trussel for menneskeheten og dermed får klimaangst, hjelper det lite å klandre andre for ikke å gjøre
noe med det. Man må bidra selv.
Se bare på MDG, Trædal selv og bevegelsen rundt, de demonstrerer på lovlig vis og prøver å få demokratisk makt. Dette er kjempeflott. De lever for en sak, brenner for noe som de kan endre. De er aktive i eget liv og tar del i noe som er større enn dem selv.
Mange unge sliter sikkert med tanken på virkningene av klimaendringer. Men mange av dem føler seg trolig bedre, er mer lykkelige og tilfredse i livet, nettopp fordi de kjemper en kamp. De kjemper mot eldre generasjoner som de mener at er for tålmodige.
Nettopp ved å kjempe i motbakke og mestre hindringer, lærer de å sette pris på at smerte og motgang er en viktig del av livet.
Vi ønsker alle det beste for våre unge, men vi er kanskje uenige om veien til et godt liv.
Neste gang Trædal leser noe han er uenig i, bør han forsøke å legge godviljen til – i stedet for å komme trekkende med nazi-kortet.
Innlegget er publisert i VG 19.7.2022.
Relatert
Er religiøst mangfold bra? Jeg aner ikke.
Tause medieledere
Vi bygget landet
Utfordringen for KrF er å få frem at det faktisk kan være et folkeparti
Generasjoner trenger motstand
