Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Roma vatikanstaten pave
Image by Leonhard Niederwimmer from Pixabay.
Internasjonalt

En aktiv pave? 

Den nye paven har valgt å ta navnet Leo XIV. Valget er ikke tilfeldig, men signaliserer hva slags pave han ønsker å være.

Eilev Hegstad

Publisert: 23. mai 2025

Paven har selv sagt at han valgte navnet fordi han går i fotsporene til Leo XIII. Hva kan arven fra den forrige paven som bar navnet Leo si oss om hva vi kan forvente av den nye paven? 

En aktiv pave

Leo den trettende er gjerne regnet som den første moderne pave, og en pave som har satt tydelig historiske spor. Hans pontifikat, som varte fra 1878 til 1903, var svært aktivt. Han utstedte 86 pavelige encyklikaer eller rundskriv, flere enn noen av sine forgjengere. Det mest betydningsfulle var utvilsomt Rerum Novarum fra 1891. Her tok paven til orde for arbeideres rettigheter og for deres rett til å danne fagforeninger, noe som bidro til å gi ham kallenavnet «arbeidernes pave». Encyclikaen blir gjerne regnet som grunnlaget for katolsk sosiallære og var viktig inspirasjon for kristendemokratiske politikere, slik som Konrad Adenauer, Vest-Tysklands forbundskansler fra 1949 til 1963.  

Kall til katolsk engasjement. 

I motsetning til sine forgjengere oppfordret Leo XIII til katolikkers aktive engasjement i samfunnet. Hans encyklikaer inspirerte vekst i katolsk organisasjonsliv, fagforeninger og organisasjoner som drev sosialt arbeid. Leo XIII spilte også en viktig rolle i internasjonale relasjoner og bidro blant annet til at den anti-katolske politikken til Otto von Bismarck i datidens Tyskland opphørte. 

En forsvarer av liberalt demokrati 

Leo XIII var ingen demokrat, men han la grunnlaget for den senere støtten Den katolske kirke har gitt til det liberale demokratiet. Katolsk sosiallære kan forstås som en tredje vei mellom sosialisme og fri kapitalisme, og de kristendemokratiske partiene som fikk makt i Europa etter andre verdenskrig var helt sentrale i å utvikle institusjoner som bevarte det liberale demokratiet. 

Robert Prevost, nå Leo XIV, tok som kardinal til motmæle mot USAs katolske visepresident J.D. Vance på X som Vance hevdet at kristen tenkning medførte at nestekjærligheten er hierarkisk ordnet hvor høyeste prioritet gis til familien, så naboer, eget land og så til verden rundt. Kristen tenkning innebærer ingen slik prioritering av kjærligheten, svarte Prevost. 

Leo XIV ønsker å følge i Leo XIIIs fotspor. Da kan vi vente en svært aktiv pave som både diplomat og læremester, med kall til katolikkers engasjement for liberalt demokrati og for de svakeste blant oss. I en verden preget av uro og autoritære krefter trenger vi en pave som tør å tale makten midt imot. 

Teksten er publisert i Stavanger Aftenblad 21.5.2025.

Publisert: 22. mai 2025
Religion Paven
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Uavhengighetserklæringens betydning for historien og menneskelig frihet er vanskelig å overvurdere. Det er i så måte all grunn til å feire den amerikanske revolusjonens 250-årsdag.
USA
Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sivilsamfunn, borgerlig, idrett, tros- og livssynssamfunn, frivillighet, frivillige aktører, sivilsamfunnet, hender, fotball, stå sammen, inkludering
Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo