Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Roma vatikanstaten pave
Image by Leonhard Niederwimmer from Pixabay.
Politikk og samfunn

En aktiv pave? 

Den nye paven har valgt å ta navnet Leo XIV. Valget er ikke tilfeldig, men signaliserer hva slags pave han ønsker å være.

Eilev Hegstad

Publisert: 23. mai 2025

Paven har selv sagt at han valgte navnet fordi han går i fotsporene til Leo XIII. Hva kan arven fra den forrige paven som bar navnet Leo si oss om hva vi kan forvente av den nye paven? 

En aktiv pave

Leo den trettende er gjerne regnet som den første moderne pave, og en pave som har satt tydelig historiske spor. Hans pontifikat, som varte fra 1878 til 1903, var svært aktivt. Han utstedte 86 pavelige encyklikaer eller rundskriv, flere enn noen av sine forgjengere. Det mest betydningsfulle var utvilsomt Rerum Novarum fra 1891. Her tok paven til orde for arbeideres rettigheter og for deres rett til å danne fagforeninger, noe som bidro til å gi ham kallenavnet «arbeidernes pave». Encyclikaen blir gjerne regnet som grunnlaget for katolsk sosiallære og var viktig inspirasjon for kristendemokratiske politikere, slik som Konrad Adenauer, Vest-Tysklands forbundskansler fra 1949 til 1963.  

Kall til katolsk engasjement. 

I motsetning til sine forgjengere oppfordret Leo XIII til katolikkers aktive engasjement i samfunnet. Hans encyklikaer inspirerte vekst i katolsk organisasjonsliv, fagforeninger og organisasjoner som drev sosialt arbeid. Leo XIII spilte også en viktig rolle i internasjonale relasjoner og bidro blant annet til at den anti-katolske politikken til Otto von Bismarck i datidens Tyskland opphørte. 

En forsvarer av liberalt demokrati 

Leo XIII var ingen demokrat, men han la grunnlaget for den senere støtten Den katolske kirke har gitt til det liberale demokratiet. Katolsk sosiallære kan forstås som en tredje vei mellom sosialisme og fri kapitalisme, og de kristendemokratiske partiene som fikk makt i Europa etter andre verdenskrig var helt sentrale i å utvikle institusjoner som bevarte det liberale demokratiet. 

Robert Prevost, nå Leo XIV, tok som kardinal til motmæle mot USAs katolske visepresident J.D. Vance på X som Vance hevdet at kristen tenkning medførte at nestekjærligheten er hierarkisk ordnet hvor høyeste prioritet gis til familien, så naboer, eget land og så til verden rundt. Kristen tenkning innebærer ingen slik prioritering av kjærligheten, svarte Prevost. 

Leo XIV ønsker å følge i Leo XIIIs fotspor. Da kan vi vente en svært aktiv pave som både diplomat og læremester, med kall til katolikkers engasjement for liberalt demokrati og for de svakeste blant oss. I en verden preget av uro og autoritære krefter trenger vi en pave som tør å tale makten midt imot. 

Teksten er publisert i Stavanger Aftenblad 21.5.2025.

Publisert: 22. mai 2025
Religion Paven
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo