Vil du være en medløper?

Pasifisten Roger Waters har endt opp som en forsvarer av Putins blodige angrepskrig mot et demokratisk land i Europa.

Publisert: 11. februar 2023

Er du blant dem som ville stilt deg opp foran Stortinget for å demonstrere mot ukrainernes – egentlig amerikanernes – krigføring mot Russland? Ikke det?

Da bør du heller ikke møte opp på Roger Waters konsert i Telenor Arena i april.

Her bør ethvert menneske med moral benytte seg av sin forbrukermakt.

Waters har akkumulert politisk galskap i et imponerende omfang de senere årene. Mannen, som var arkitekten bak Pink Floyds antifascistiske, antitotalitære epos The Wall, er blitt en støttespiller for både fascisme og totalitarisme.

Han har i tillegg utmerket seg som støttespiller for det rabiate og dysfunksjonelle regimet til Maduro i Venezuela og Assads syriske tyranni.

Pasifisten Waters har endt opp som en forsvarer av Putins blodige angrepskrig mot et demokratisk land i Europa.

Hvilken ironi …

Mange fans av Waters har nok følt på en viss uro for idolets politiske forehavender. De som går på Waters konserter, vet også at han ikke legger to fingre imellom.

Konsertene hans er i praksis gigantomane politiske statements, som moderne Leni Riefenstahl-kulisser. «Jeg er den jeg er», sa Waters nylig til Berliner Zeitung (4.2.23). Mannen, kunsten, politikken er ett.

Hjernevasket

Intervjuet Waters har gjort med Berliner Zeitung er interessant, og for ham, dessverre avslørende. Borte er alle forhåpninger om at Waters er villedet. Waters oppsøker russisk agitasjonspropaganda aktivt.

Hatet mot USA er blitt til fundamentalisme.

Waters ser det selvsagt ikke slik selv. Det handler om «fornuftens stemme», den som gjør at alle burde se at vi er involvert i en «proxy-krig mot Russland i Ukraina».

Waters synes ikke at Putin er en «gangster» lenger, slik han har påstått tidligere. Waters har nemlig brukt tid på høyreradikale, Putinvennlige blogger og podcaster (hallo, hestesko!).

«Ser man nøytralt på konflikten, kan man se Putin som angriperen. Tror du vi alle er hjernevasket?», spør de tyske journalistene.

«Ja, det gjør jeg, definitivt. Hjernevasket, du sa det», svarer Waters. «Fordi vi konsumerer vestlige medier?» «Nøyaktig!»

Waters har altså begynt å undersøke saken på egenhånd. Han har forstått at invasjonen var ment å forhindre folkemord på russere i Donbas og for å bekjempe nazisme i Ukraina.

Waters forteller med stolthet at han måtte rettlede Alina, en ukrainsk jente, da hun påsto at det ikke er nazisme som driver ukrainerne: «Hvordan kan du leve i Ukraina og ikke vite det?».

Waters kan berolige oss med at det ikke skjer noe folkemord i Ukraina og at alt Putin vil er å tilbakeføre Ukraina til det russiske imperiet, der det hører hjemme.

Nazistene i Kyiv

Logikken til Waters er rett og slett at Vest-Ukraina er befolket av nazister – noe det har vært siden andre verdenskrig, og som ble forsterket av (det fascistiske) Maidan-opprøret i 2014 («et kupp som er allment akseptert som orkestrert av USA.»), mens det russisk-talende Donbas, med god solidarisk oppbakking fra Russland, er antifascister.

Putin «ønsker å beskytte den russisktalende befolkningen i de delene av Ukraina hvor den russisktalende befolkningen føler seg truet fra ytre høyre …»

Videre forteller Waters at et stort flertall av ukrainere på Krim og Donbas har stemt for å bli med i Den russiske føderasjonen. Den observante leser ser at musiker Waters er helt i takt med Kremls propaganda.

Den tyske journalisten påpeker at Waters høres ut som en som forsvarer Putin: «Sammenlignet med Biden gjør jeg det. USA/NATO-provokasjonene før februar 2022 var ekstreme og svært skadelige for interessene til alle vanlige mennesker i Europa».

Ignoransens velsignelse

Konsertene Waters skulle holdt i Polen ble avlyst for noen måneder siden. Polakkene har av naturlige, historiske årsaker liten tålmodighet med russisk propaganda.

Waters, på sin side, mener at polakkene er russofobe, ofre for vestlig propaganda. Du skal ha mage for å si noe sånt til polakkene.

Men Waters har vært i Polen før. I 2018 fikk han oppmerksomhet da det dukket opp et stort lerret under konserten med påskriften Resist Israeli Anti-semitism.

Det Waters mener, er at palestinere er det virkelige semittiske folket. Israelerne (les: jødene) begår folkemord, mener Waters, som ellers er fryktelig opptatt av jødiske lobbyer.

At Waters serverer dette i Polen, landet der tre millioner jøder ble myrdet, vitner om politisk/historisk analfabetisme eller rettfrem ekstremisme. Take your pick.

På den samme turneen gjorde Waters et stort nummer ut av å ringeakte den humanitære hjelpeorganisasjonen De hvite hjelmene i Syria. Fra scenen i Barcelona ropte han at «de hvite hjelmene er en falsk organisasjon som kun eksisterer for å lage propaganda for jihadister og terrorister». Videre anklaget han De hvite hjelmene for å «iscenesette kjemiske angrep», og for å trigge USA-ledede angrep mot Damaskus.

Waters blir bare verre og verre, sintere og sintere.

«Lovlig invasjon»

I fjor blamerte han seg kraftig ved å sende et åpent brev til Olena Zelenska (kona til Zelenskyj), der han klaget sin nød. Å joda, han følte stor omsorg for ukrainerne, det er ikke det! Men han oppfordret Zelenska til å slutte å ta imot våpen.

Det vil bare forlenge lidelsene, mente Waters. Dessuten er det «vanlige folk», som han selv, som må betale prisen for krigføringen. Substansen i Waters brev var at ukrainerne, for menneskeheten og strømkundenes beste, må avfinne seg med russisk overherredømme.

I brevet minnet han om at mannen hennes har lovet å skape fred i Donbas, men nevnte ingenting om at Russland invaderte Ukraina. Nå mener Waters at han er oppført på den ukrainske regjeringens drapsliste. Det lukter Washington lang vei, mener han.

Da denne saken ble skrevet gikk det rykter om at Russland har bedt Waters snakke for dem i FNs sikkerhetsråd. Og jammen dukket han opp der, utpå ettermiddagen, via storskjerm.

Her sa han at Russlands invasjon var ulovlig (oh, well …), men at han også – naturligvis – fordømte «provokatørene i sterkest tenkelige ordelag.» Provokatørene i talen er altså Nato, USA, EU, det militærindustrielle kompleks og ikke minst Zelenskyj selv.

Hovedbudskapet hans var fred og umiddelbar våpenhvile, noe Putin må ha vært strålende fornøyd med. Russerne vil mer enn gjerne ha våpenhvile. For å omgruppere, slikke sårene og mobilisere til et nytt massivt angrep over hele Ukraina.

Målet er fremdeles å gjøre russere ut av ukrainere. Hvis de ikke vil, må de dø.

Et kunstig skille

Musikk og politikk, er det søkt? Burde vi ikke kunne skille kunstneren fra politikken?

Jo, bevares, det er stort sett fornuftig å gjøre det. Men ingenting er helt grenseløst.

For det første er det krig i Europa. Mennesker, både soldater og sivile, slaktes i titusener. Det er greit nok at vi leser forfattere med ekstreme politiske oppfatninger (Brecht, Hamsun, Celine), men vi gjør det ikke på toppen av en rykende ruin. Likene bør rekke å bli kalde, før vi begynner å relativisere.

For det andre er det umulig å skille kunstneren Waters fra det politiske mennesket Waters.

En og annen tilskuer vil nok kunne nyte musikken alene, men man skal være rimelig «tonedøv» for ikke å få med seg at man er frivillig eller ufrivillig deltager i Waters paranoide, autoritære prosjekt.

Noe en panegyrisk anmeldelse fra tankie-nettstedet World Socialist Web viser til fulle.

Anmelderne skriver, nesten rørt: «En medley fra Dark Side of the Moon blir umiddelbart etterfulgt av den mindre kjente, men kraftfulle «Two Suns in the Sunset» (1983). Waters introduserer sangen med referanse til faren for atomkrig, og peker tydelig på den USA/NATO-initierte krigen mot Russland i Ukraina, som involverer verdens største atomvåpenmakter.»

Valget er selvsagt ditt.

Kanskje du er blodfan (sic.). Kanskje du ikke synes det er så viktig.

Men vit at du ved å møte opp på en Roger Waters-konsert, er deltager i en grotesk, storslått politisk markering.

Vit at det er dette du bruker tid, penger og oppmerksomhet på, mens bombene regner over ukrainske byer der ingen rockestjerner kan holde konserter lenger.

Innlegget er publisert i VG 9.2.2023.

Publisert: 10. februar 2023