Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Musikkbransje i skammekroken

Selv om de er i sin fulle rett til å stå på krava, misbruker musikkbransjen en glimrende anledning til å fremme sine artister for et globalt publikum. Det er synd for bransjen, for artistene og for spredningen av ny, norsk kultur, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 15. januar 2017

TV- og nettfenomenet Skam blokkeres nå i utlandet, etter krav fra en platebransje som åpenbart ikke skjønner sitt eget beste.

Advarsel: Forfatterens ukritisk fordelaktige syn på TV-serien Skam kan muligens svekke dømmekraften hva gjelder bruk av superlativer i denne saken.

Skam er den viktigste, norske eksportartikkelen siden trelasten. Skam gjør mer godt for norske diplomatiske forbindelser med kineserne enn om Erna hadde kastet råtne egg på Dalai Lama under norgesbesøket. Skam er det eneste – med unntak av norsk svartmetall – som får italienere, russere og dansker til å lære seg norsk, helt frivillig. Og Skam sprer norske verdier bedre enn fjorten norske bistandsbudsjetter og fire kulturkanoner til sammen – likestiling, kamp mot seksuell trakassering, bad-ass muslimsk girl-power, homofiles rettigheter og ungdomsfylla.

Men kombinasjonen av et NRK som mangler kommersielle antenner (og insentiver) og en musikkbransje som virker som den ikke VIL tjene penger, gjør at ungdom (og voksne) over hele verden frarøves mulighetene til å le, gråte og forelske seg i Julie Andems univers.

IFPI Norge, foreningen for de internasjonale plateselskapene og deres datterselskap i Norge, har nemlig sendt krav om at NRK umiddelbart geoblokker serien, det vil si gjør det umulig for folk utenfor Norge å se serien – både via NRKs nett-TV og siden skam.p3.no hvor den blir publisert klipp for klipp.

Kravet kommer bare kort tid etter at NRK måtte slå ned på uautorisert teksting av serien på andre språk enn norsk – og samtidig informerte dedikerte fans om at det absolutt ikke kom på tale å tekste serien fra NRKs side.

Hva er problemet?

Vel, avtalen mellom NRK og musikkorganisasjonen tar etter sigende ikke høyde for den store suksessen. NRK har bare forhandlet seg til rettigheter til å bruke musikken for et norsk publikum.

Når det da viser seg at det ikke bare er utenlandsstudenter med hjemlengsel som besøker nettsiden, men en stor og stadig voksende, internasjonal fan-skare, er disse vilkårene tydeligvis brutt.

Så kan man selvsagt mene at NRK bare burde sørge for å for å forhandle seg til en ny avtale som dekker global kringkasting. På den andre siden – hvorfor skulle de egentlig bruke norske lisensbetaleres penger på det? Det er selvsagt forståelig, og rasjonelt ut fra NRKs snevre, ikke-kommersielle oppdrag. Selv om det illustrerer godt hvilke tap verden påføres når man ikke lar markedet virke.

Med dette som bakgrunn er det helt uforståelig at musikkbransjen stopper serien. Senest i går ble det slått stort opp at artisten Gabrielle nå har fått en kjempehit med den flere år gamle låta Fem fine frøkner. Låta går som ei kule i strømmetjenesten Spotify, og figurerer på topplister i både Sverige og Danmark, etter å ha vært med i en episode av Skam. Og oppmerksomheten har åpnet for at artisten nå kanskje kan lansere sitt nye album internasjonalt. Artisten selv har kalt det hele en hyggelig julegave, og får nå oppmerksomhet fra hele verden.

Men sånn tenker ikke musikkbransjen. Vi kan ikke fra et rettighetsperspektiv bare se gjennom fingrene med rettighetsbrudd fordi SKAM er bra, skriver Marthe Thorsby i IFPI i en Facebook-debatt om saken.

Hvorfor i all verden ikke? Hvis det er det beste for både publikum og rettighetshaverne selv?

Selv om de er i sin fulle rett til å stå på krava, misbruker musikkbransjen en glimrende anledning til å fremme sine artister for et globalt publikum. Det er synd for bransjen, for artistene og for spredningen av ny, norsk kultur.

Men aller mest synd er det for alle som nå går glipp av det beste norsk TV-bransje har skapt noensinne.

Innlegget er publisert hos Minerva 13.1.17.

Publisert: 13. september 2023
Musikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo