Klimaprotester skal ikke være et frikort for lovbrudd
Det er naivt å tro at det å ødelegge kunst vil føre til at man blir tatt mer på alvor.
Publisert: 13. november 2022
Den siste tiden har aksjonister limt seg fast til populære malerier av Da Vinci og Van Gogh, og nå i dag forsøkte noen å lime seg til Munchs «Skrik» på Nasjonalmuseet i Oslo.
Det er helt innafor å brøle for klima foran Stortinget. Det er helt greit å være skuffa fordi utslippstallene går feil vei. Men utslippene går ikke ned, og debatten blir ikke bedre, av å ødelegge verdens kulturhistorie.
Ekstreme metoder
Klimaaktivistenes argumenter er at de ikke blir hørt og derfor tyr til de mer ekstreme metodene.
Det er mange andre i samfunnsdebatten i dag som opplever at de ikke blir hørt. AUF og Sosialistisk Ungdom har prøvd å fjerne fraværsgrensa siden den ble innført. Unge Høyre og FpU har ønsket å fjerne nynorsk i en årrekke. Men ingen av dem har vandalisert Ivar Aasens statue i Bergen, eller limt seg fast til veggene i Stortinget av den grunn.
I stedet løfter man debatten jevnlig på en saklig måte. Det fører også til at sakene dekkes, og at innleggene kommer på trykk.
Det er naivt å tro at det å ødelegge kunst vil føre til at man blir tatt mer på alvor. Det eneste dette fører til, er en polarisert debatt, hvor argumentene for og mot eksempelvis Wisting-feltet drukner i et hav av usakligheter.
Klimaaktivistenes problem
Dette er synd, fordi det fratar begge sider muligheten til å løfte klimadebatten opp i samfunnsdebatten på en demokratisk måte.
Polariseringen av debatten blir klimaaktivistenes problem i et nøtteskall: Folk orker ikke lenger å høre på dem.
Klimaprotester skal ikke være et frikort for lovbrudd.
Aksjonene vi ser nå, utløser bare en bølge av fordømmelse av hele klimabevegelsen, fremfor en konstruktiv debatt om tiltak og mål.
Dersom klimaaktivistene ønsker å bli hørt, tatt på alvor og få del i samfunnsdebatten, kan de ikke fortsette å gjøre seg selv upopulære.
Innlegget er publisert i Nettavisen 11.11.2022.